God etterspørsel etter norsk sjømat globalt og lønnsomhet i produksjon og fangstdelen av næringen er hovedforklaringen til de gode tallene.
Verdiskapingen er doblet de siste ti årene
Bare fra 2015 har det vært en økning i verdiskapingen på tilnærmet 30 milliarder, og hvis vi ser tilbake til 2008 har verdiskapingen fra sjømat doblet seg. Det har vært en sammenhengene vekst i verdiskapingen fra 2013, men den kraftige økningen fra og med 2016 ser nå ut til å flate ut til en lavere vekstrate.
Det er fortsatt gode markedspriser for oppdrettet laks- og ørretprodukter som er hovedårsaken til økning i eksportverdi. Kombinert med en vel 5 % økning i volum eksportert. De siste årene har havbruksnæringen satt årlige eksportrekorder, målt i kroner. Den fangstbaserte næringen har også hatt et løft i gjennomsnittlig pris for produktene, men forskjellen i pris per kg produkt mellom de to verdikjedene er betydelig, særlig de to siste årene.
Verdiskapingen per årsverk i sjømatnæringen er høy – og spesielt høy innen oppdrett av laksefisk. Havbruk har den 4. høyeste verdien blant all næringsvirksomhet i landet i 2018, oljenæringen medregnet.
Vekst i både kjernevirksomhet og tilknyttet næringsliv
Av det totale resultatet er 60 milliarder kroner skapt av kjernevirksomheten i fiskeri- og havbrukskjeden og 40 milliarder kommer fra tilknyttet næringsliv som følge av etterspørsel av varer og tjenester til næringen.
Verdiskapingen fra annet næringsliv tilknyttet sjømatnæringen har ikke fortsatt å øke i samme tempo de tre siste årene. Mens det var en stor vekst fra 2014 til 2015 har ringvirkningene målt som verdiskapingsbidrag holdt seg på samme høye nivå de siste tre årene.
Det er grunn til å tro at ringvirkningseffektene fortsatt kan øke når realiseringen av flere store prosjekter for bygging av driftsmateriell for utviklingskonsesjoner i havbruksnæringen skal realiseres de nærmeste årene. Det at en del av investeringene i disse prosjektene gjøre i utlandet vil redusere effekten på de nasjonale verdiskapingstallene.
Sysselsettingen i tilknyttet næringsliv er størst for første gang.
Samlet sysselsettingseffekt av norsk sjømatnæring har stabilisert seg rundt 66.000 årsverk de to siste årene. 29.000 årsverk utføres direkte i næringen, mens hele 37.000 årsverk skapes som ringvirkninger.
Antall ansatte i havbruk har steget markert (+19 %) fra 2016 til 2018, mens det er mindre økning for de andre leddene i verdikjeden. Men det interessant å registrere at sysselsettingen innen fiske og fangst, som hadde en kontinuerlig tilbakegang frem til 2013, igjen har gitt grunnlag for økt sysselsetting pga. god aktivitet og lønnsomhet.
På oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond utfører SINTEF en årlig verdiskapings- og ringvirkningsanalyse av den norske sjømatnæringen, med utgangspunkt i tilgjengelige nasjonalregnskapstall fra SSB og egne bearbeidede bransjedata opp til siste hele driftsår.
Formålet med analysen er å gi en løpende oppdatering av norsk sjømatnæring sin økonomiske betydning i Norge, herunder ringvirkninger i andre næringer. Analysen omfatter den havbruksbaserte og den fiskeribaserte verdikjeden hver for seg og samlet. Den dokumenterer virksomhetsomfang og virkningene i bred forstand både når det gjelder økonomiske effekter, primært målt i verdiskaping (bidrag til BNP) og sysselsetting.
