Vi stoler ikke på smartproduktene våre

Livene våre blir opplagt både enklere, bedre og morsommere når hjemmene våre styrer lys og temperatur, kjøleskapet bestiller middag, og biler snakker sammen og tilpasser fart og rute etter forholdene.

For ikke å snakke om miljøeffektene vi kan oppnå med mer effektiv bruk.

Tre av fire er bekymret

Men mange frykter for at grunnleggende sikkerhet og personvern ikke blir ivaretatt. Hele tre av fire av oss sier at de er bekymret for at produktene kan bli hacket. Like mange tror at produktene samler inn mer informasjon om oss enn vi har takket ja til.

Og hva kan skje hvis den tilkoblede leken mangler grunnleggende sikkerhet, eller at panelovnen du styrer med en app blir tatt over av ondsinnede hackere?

Alvorlige konsekvenser

Forbrukerrådets tester har vist hvordan fremmede kan kommunisere gjennom dukker og spore, avlytte og lure barn gjennom å hacke GPS-klokken de har på armen. Og eksemplene blir stadig flere.

Både gode og ondsinnede hackere har vist at fremmede kan ta kontroll over biler, pacemakere, vannkokere og termostater. Konsekvensene kan opplagt være store – også i tilfeller der datainnbruddet fremstår som relativt uskyldig.

For én ting er hvis noen på andre siden av jorden krever løsepenger for å åpne den digitale låsen på ytterdøren din. Noe annet er det hvis personen tar kontroll over panelovner i et stort område og truer kritisk infrastruktur ved å overbelaste strømnettet.

Nett-tilkobling endrer produkter

For når produktene kobles til nett, endres også produktet til å være en miks av hardware, programvare, data og service. Og når produktet endrer seg, må også sikkerheten ivaretas og tilpasses gjennom kontinuerlige oppdateringer og tilpasninger.

Regjeringen la før jul frem en utredning av IKT-sikkerhet, som blant annet tok for seg behovet for tryggere, tilkoblede produkter. Utfordringene er mange og komplekse – og har ikke bare én løsning. Her må lover, standarder og kunnskap spille på lag.

EU forbereder skarpere lut

EU har i flere omganger forsøkt å regulere IKT-sikkerhet inn i disse produktene. Beklageligvis har man så langt endt opp med frivillige sertifiseringsordninger, som ikke hindrer usikre produkter å havne i butikkhyllene.

Nå varsler EU at de vil se på andre måter for å fremme trygge internettilkoblede produkter. Dette er et arbeid vi forventer at norske myndigheter og bransjen støtter helhjertet opp om. For vi skal kunne stole på at produktene vi kjøper i norske butikker er trygge – enten de er tilkoblede eller ei.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv fredag 15. mars og gjengis her med DNs tillatelse.