Elkem har i dag et overskudd av hydrogen fra produksjonen av silisiumproduktet Silgrain – velkjent norsk solcelleråstoff – ved smelteverket sitt i Bremanger i Svelgen.
Dette hydrogenet slippes i dag ut i atmosfæren, noe som betyr at betydelige energimengder går tapt.
God gasskvalitet
Brukt som drivstoff i kjøretøyer, lokomotiver og skip gir hydrogen kun rent vann som «eksos».
Gjennom målinger har SINTEF verifisert at hydrogenet fra smelteverket er av god kvalitet – det vil si at gassen med relativt enkle grep vil få høy nok renhet til å tilfredsstille transportsektorens strenge krav.
– I samarbeid med Elkem har vi lagt det faglige grunnlaget for at denne ressursen kan utnyttes, sier Steffen Møller-Holst, markedsdirektør for hydrogenteknologi i SINTEF.
Betydelige utslippskutt
SINTEF har også identifisert leverandører av egnet utstyr.
Elkem Bremangers innleide prosjektleder Kristin Svardal fra Ocean Highway Cluster opplyser i en pressemelding at prosjektet kan bidra til at Vest-Norge i fremtiden får en infrastruktur for hydrogen, og at prosjektet dermed kan gi betydelige utslippsreduksjoner.
Attraktivt også for et tidligmarked
Ifølge SINTEFs Steffen Møller Holst er prosjektet attraktivt også for et tidligmarked med et begrenset antall sluttbrukere av hydrogen.
Han viser til at hydrogenet fra Elkems prosess lar seg produsere for en – relativt sett – lav kostnad da hydrogenet allerede er tilgjengelig, og ikke må produseres for eksempel ved vannelektrolyse som krever betydelige mengder strøm.
Ifølge Møller-Holst kan hydrogen fra Elkems anlegg på den måten trolig bli konkurransedyktig på pris også i et tidligmarked.
Måler drivstoffkvalitet i EU
SINTEFs målinger av kvaliteten til hydrogengassen er gjort i en forstudie for Elkem.
Disse føyer seg inn i en lang rekke av måleprosjekter som SINTEF i over ti år har utført gjennom sin forskning på hydrogenkvalitet. Gjennom flere felleseuropeiske prosjekter har forskningskonsernet kartlagt kvalitet av hydrogen fra fyllestasjoner i Europa.
Ulike H2-kilder krever ulik rensing
Seniorforsker Thor Aarhaug står sentralt i dette arbeidet.
– Siden hydrogenkvalitet til en viss grad er avhengig av produksjonsmetode, har vi arbeidet med renseteknologi for flere metoder. Det er denne kompetansen vi har brukt til å finne løsninger som renser hydrogen fra Elkem til en kommersielt utnyttbar kvalitet, sier SINTEF-medarbeideren.
4,4 millioner fra Enova
Nå er Elkem tildelt 4,4 millioner kroner i støtte fra Enova til videreføring av pionerarbeidet.
– Støtten til dette prosjektet er gitt gjennom Enovas tematiske satsinger i industrien, og er et godt eksempel på utnyttelse av energiressurser som ellers ville gått til spille. Om dette prosjektet lykkes kan det bane vei for andre industribedrifter som i dag har lignende ressurser de ikke får utnyttet, sier markedssjef for industri Oskar Gärdeman i Enova i en pressemelding.
Nok til tusen biler
Foreløpige beregninger viser at det kan være mulig å hente ut i underkant av 120 tonn hydrogen i året fra smelteverket i Svelgen i Bremanger. Det er nok til å drifte åtte hundre til ett tusen hydrogenbiler, eller én mindre hydrogenferje eller en hurtiggående passasjerbåt.
Lønnsomheten i prosjektet vil avhenge av god utnyttelse av renseanlegget, mengden solgt hydrogen, samt fraktkostnader og salgspris for hydrogenet.
Ser mot industri, transport og energisektoren
SINTEF har de siste ti årene engasjert seg aktivt i å bringe hydrogenteknologi ut i markedet. En forstudie for Berlevåg kommune i 2013, og teknoøkonomiske vurderinger i 2016-17, ledet fram til at flere aktører, deriblant Varanger Kraft nå med EU-støtte investerer mer enn 70 millioner i et pilotanlegg for hydrogenproduksjon basert på strøm fra vindkraft.
SINTEF har nylig etablert en faggruppe som jobber med å utvikle nullutslippssystemer og sette disse ut i livet i ulike markeder. Forskningsleder Kyrre Sundseth leder gruppa. Han berømmer Elkem for selskapets satsing på hydrogenressursen i Bremanger:
– I dag er mengden med hydrogen som brukes i Norge beskjeden. Det viktigste vi kan gjøre nå, er å stimulere til økt bruk i flere sektorer, både innen industri, transport og energi. Med økt bruk vil de nødvendige kostnadsreduksjonene komme, sier han – og legger til:
– Norge trenger å videreføre og styrke forskningen på feltet, for på den måten å sikre norsk kompetanse og forretningsmuligheter på området også i fremtiden.
