Norge har som ambisjon å bli et lavutslippssamfunn innen 2050, i tråd med Parisavtalen og FNs bærekraftsmål. Gjenbruk og rehabilitering av eksisterende bygninger spiller en viktig rolle når vi må redusere miljøbelastningen fra byggenæringen for å nå disse klimamålene.
Gir et helhetlig bilde
Forskningsrapporten «Grønt er ikke bare en farge – Bærekraftige bygninger eksisterer allerede» er utarbeidet på oppdrag fra Riksantikvaren. Målet har vært å gi et helhetlig bilde av hva gjenbruk av eksisterende bygninger betyr for miljøet.
– Vi har gjort en systematisk litteraturgjennomgang av publikasjoner om livssyklusanalyser av eksisterende bygninger både i Norge og internasjonalt. Vi har også gjort en kvantitativ analyse av 12 norske og 11 internasjonale casestudier, sier SINTEF-forsker Selamawit Mamo Fufa.
Om prosjektet:
Rapporten "Grønt er ikke bare en farge – Bærekraftige bygninger eksisterer allerede" er utarbeidet under prosjektet "Kartlegging av gjennomførte klimaberegninger på eksisterende bygg" som ble igangsatt av Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning (RA) i oktober 2019.
Eksisterende bygg har et stort uutnyttet potensial for miljøgevinst
Forskning viser at de potensielle miljømessige gevinstene er store ved rehabilitering eller oppgradering av eksisterende bygninger, sammenlignet med nybygging. Årsaken er at rehabilitering gir opptil halvparten av utslippene.
Klimagassutslippene som reduseres eller unngås helt ved rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygninger, er i hovedsak knyttet til produksjon av byggematerialer og elementer. Dette gjelder transport, bygging, utskiftning av materialer og elementer, samt avhending, såkalte bundne utslipp.
Utslippene fra energibruk i driftsfasen er ofte lavere for nyere bygninger, mens de bundne utslippene relativt sett er større når man bygger nytt sammenliknet med rehabilitering.
– Fra de norske casestudiene ser vi at klimagassutslipp knyttet til materialbruk i rehabilitering av eksisterende bygninger kun utgjør rundt en tredjedel av tilsvarende utslipp ved nybygging, sier Fufa.
Villa Dammen er den eldste bygningen som er med i studien Foto: Marte Boro
Vil ta tiår før nye bygg lønner seg miljømessig
De høye utslippene knyttet til oppføringen av en ny bygning i dag vil bidra til å øke utslippene. Gapet mellom de faktiske utslippene og klimaambisjonene fram mot 2030 og 2050 vil derfor øke. For nye bygninger vil det nemlig ta tiår før fordelen av lavere årlige utslipp knyttet til energibruk i drift utligner belastningene fra de høye utslippene knyttet til oppføringen.
Gjennomsnitt av klimagassutslippsresultater fra norske casestudier (i kg CO2/m2/år) for utslipp fra materialbruk (fase A1-A3) og energibruk i drift (fase B6). «Referansebygg (fra casestudier)» angir det gjennomsnittlige klimagassutslippet for referansebyggene og «Etter rehabilitering» angir det gjennomsnittlige klimagassutslippet for de eksisterende bygningene etter rehabilitering fra de 12 casestudiene i Norge. «ZEB konseptuell ny bygning» er gjennomsnittet for de to konseptuelle casestudiene fra det norske ZEB-senteret, og brukes for å sammenlikne med et nybyggscenario.
– Forskning viser at rehabilitering er bedre i et 30-årsperspektiv mot 2050, siden det kan ta fra 10 til 80 år før et nybygg utlikner klimagassutslippet fra byggeprosessen. Dermed kan man konkludere med at rehabilitering av eksisterende bygninger vil være miljømessig fordelaktig på kort og mellomlang sikt, sier Fufa.
Rehabilitering bør prioriteres framfor rivning og oppføring av nye bygninger
Den eksisterende bygningsmassen har i varierende grad potensial for energieffektivisering, i tråd med blant annet alder, materialbruk, konstruksjoner, verneverdi og vernenivå. Krav til energibruk og energieffektiviseringstiltak bør tilpasses den spesifikke bygningen og situasjonen. Funn i studien viser at størrelsen i klimagassreduksjoner fra rehabilitering og gjenbruk av den eksisterende bygningsmassen varierer mye fra case til case, og avhenger av rehabiliteringstiltak som vurderes og en rekke metodiske valg.
Kombinasjonen av miljøvennlige materialvalg, gjennomføring av energieffektiviseringstiltak og bruk av fornybar energi er de viktigste utslippsreduserende tiltakene som bør vurderes under rehabilitering av eksisterende bygninger, ifølge rapporten.
Kulturelle og historiske verdier må med i regnskapet
– Ved vurdering av miljøvennlige rehabiliteringstiltak bør de kulturelle og historiske verneverdiene tas med i betraktningen. Sosiale faktorer som lokal identitet og bevaring av kulturelle verdier er gode grunner til bevaring av fasader, detaljering, materialbruk etc., sier seksjonssjef Linda Veiby hos Riksantikvaren.
En klar teknisk utfordring er å møte behovet for bærekraftige og energieffektive løsninger og samtidig respektere og ivareta bygningenes iboende verneverdier.
Powerhouse Kjørbo er en kontorbygning fra 1980 i Sandvika som er totalrehabilitert og har blitt verdens første rehabiliterte plusshus kontorbygg. Foto: Aadland
Økt kunnskap om de gode rehabiliteringstiltakene trengs
I dag er rehabiliteringstakten lav, med rundt 1-1,4 prosent i Norge. EU-kommisjonen påpeker at 75 prosent av dagens bygningsmasse i EU er ineffektiv, og at rehabilitering av bygninger kan gi energibesparelser tilsvarende 5-6 prosent og senke klimagassutslippene i EU med samme prosentandel. Å nå 1,5-gradersmålet krever økte ambisjoner og at vi raskt tar i bruk flere tiltak de neste tiårene.
– Dette viser hvor viktig det er å undersøke hvordan den eksisterende bygningsmassen kan bidra til å nå de klimapolitiske målene om utslippsreduksjon, sier Fufa.
Litteraturen forskerne har gått igjennom peker på flere utfordringer ved inngrep for å oppnå energieffektivisering i verneverdige bygninger. Det kommer fram at balansegangen mellom ulike behov, spesielt mellom vern og tekniske inngrep er utfordrende, og at verneverdige bygninger er spesielt sårbare for moderne tekniske løsninger.
– Et generelt problem er en gjennomgående mangel på kompetanse om verneverdige bygninger og historisk bygningsmasse, sier Veiby.
Forskerne mener det nå vil være viktig å samle en oversikt over beste praksis. Denne må baseres på konkrete erfaringer fra rehabiliteringstiltak, for å beskytte og forbedre de tekniske, miljømessige, sosiale, økonomiske og kulturelle verdiene i eksisterende bygg.
Livssyklusanalyser er viktig beslutningsstøtte
Ved å bruke metoder for bærekraftige livssyklusvurderinger kan vi få et klarere bilde av bærekraften til eksisterende bygninger. Disse er viktige som beslutningsstøtteverktøy.
– En livssyklusanalyse blir mer verdifull ved å inkludere flere miljøindikatorer, samfunnsmessige og økonomisk aspekter. Da kan vi sikre at miljøvennlige tiltak ikke går på bekostning av andre, viktige aspekter som kulturelle og historiske verneverdier, sier Fufa.
