– Europa har gode forutsetninger for å oppnå en global lederrolle innenfor grønn hydrogen. På initiativ fra det nederlandske forskningsinstituttet TNO har en rekke ledende forskningsinstitutter lansert et forslag om hvordan det er mulig å oppskalere eletrolysekapasiteten, sier hydrogenforsker Magnus Thomassen,i SINTEF.
Forslagene presenteres nå i et veikart fra institusjonene, som har fått navnet HySpeedInnovation. Her beskriver en rekke ledende europeiske forsknings- og teknologiorganisasjoner utfordringene knyttet til oppskalering. Men også hvordan kunnskapsinstitusjonene må samarbeide for å løse utfordringen. Målet er å gjøre Europa ledende innenfor storskala elektrolyse.
Fra Norge er SINTEF med på satsingen, sammen med TNO, de tyske instituttene Fraunhofer (IFAM og ISE) og Forschungszentrum Jülich (IEK14), og Frankrikes CEA. Sammen anbefaler forsknings-aktørene å aktivt støtte Europakommisjonen og nasjonale myndigheter i arbeidet med politikkutformingen på dette området.
Andre kunnskapsinstitusjoner fra EUs medlemsstater har også omfavnet satsingen, det samme har Hydrogen Europe, som representerer flere hundre selskaper og organisasjoner innenfor hydrogen.
Mål: Kraftig oppskalering av produksjonskapasiteten
Kjernen i problemet er at dagens kapasitet for elektrolyseproduksjon er utilstrekkelig. EUs hydrogenstrategi har en målsetning om et elektrolysemarked på 40 gigawatt innen 2030, noe som vil redusere CO2 utslippene med mer enn 80 millioner tonn.
– Disse ambisiøse planene krever at den årlige produksjonskapasiteten for elektrolysører økes med en faktor på ca 100. Produksjonskostnadene for elektrolysører må også ned i pris. Først da vil hydrogenøkonomien virkelig ta av slik at tungindustrien kan bytte fra fossilt brensel til denne rene gassen. Hydrogen kan da også fungere i stor skala for energilagring og som drivstoff i transportsektoren, sier SINTEF-forskeren.
Mange forskningsaktører – men de er spredt
Forskerne beskriver fordelene og ulempene ved de viktigste teknologiene som dagens elektrolysører er basert på og hvor forbedringer er nødvendig. For eksempel må man redusere forbruket og øke gjenbruken av råvarene som brukes i elektrolysørene. Produksjonsmetodene er fortsatt delvis manuelle, og må bli både mer effektive og billigere.
– Det bør nevnes at det viktigste hinderet å overvinne ikke bare er tekisk: kjeden av produsenter, leverandører og kunnskapsinstitusjoner i Europa er fortsatt fragmentert og samarbeidet kan bli bedre. Det kan bremse innovasjonene som trengs for å utvikle en ny generasjon elektrolysører, sier Thomassen.
Det er også mangel på tilstrekkelig etterspørsel etter grønt hydrogen, blant annet fordi kostnadene fortsatt er for høye noe som gjør at en hurtig oppskalering er avhengig av statlige insentiver.
For å gjøre Europa ledende innenfor vannelektrolyse, ber forskningsinstituttene i HySpeedInnovation nasjonale myndigheter og EU om å spille en støttende og tilretteleggende rolle når det gjelder utveksling av data, utvikling av standarder og muliggjøre pilotprosjekter og demonstrasjoner. Siden de første grønne hydrogenprosjektene vil motta betydelig offentlig finansiering, foreslår initiativtakerne maksimal datadeling av industri- og teknologiutviklere for å sikre en effektiv og rask læringskurve.
