I framtida kan studenter bli miljøarbeidere i eldrebokollektivet. En barnehage og et sykehjem kan komme til å dele gymsal. Og uteområdene? De bør selvfølgelig tilpasses både trehjulssykler og rullatorer – og gi rom for ulike aktiviteter. Det mener i alle fall forskere i SINTEF.
I stortingsmeldingen «Leve hele livet»(2018) er målet tydelig formulert:
«Å skape et samfunn for alle aldre er et hovedtema for kommune- og byplanlegging. Planlegging av infrastruktur i kommunene bør legge til rette for integrerte løsninger som fremmer fellesskap mellom generasjonene. Ikke minst gjelder dette utbygging av nye boligområder, der nye seniorboliger og omsorgsboliger bygges.»
Har lett etter flergenerasjonskonsepter
Med bakgrunn i dette har forskere fra SINTEF lett etter flergenerasjonskonsepter de kan lære av, og rapporten Bo hele livet viser nytenkende eksempler fra inn- og utland.
I rapporten presenteres anbefalinger som går på utforming av nye boligkonsepter og tilpasning av eksisterende boligmasse.
– Ikke minst ønsker vi økt bevissthet rundt områdeplanlegging med utgangspunkt i sosial bærekraft og blandede bomiljøer, sier forsker Karin Høyland.
Dette betyr også et større fokus på fellesarenaer i nærområder – både ute og inne. Forskerne har funnet mange eksempler som viser hvordan våre fellesarenaer som skoler, eldresenter og lekeplasser kan brukes mer og av flere.
Parkområdet rundt en gammel institusjon er åpnet opp. Det har blitt et attraktivt grønt byrom, med dyr og ulike aktiviteter for folk i alle aldre (0-100 år). Foto: Ingri Høyland Kvamstad
En felles arena for barn, ungdom og eldre
I rapporten presenteres en rekke ulike eksempler som forskerne håper vil kunne inspirere til nye forsøk og kopiering også i Norge.
Pastor Fangens vei 22 Seniorhus er et bo- og aktivitetshus for eldre, og det første i sitt slag i Oslo kommune. Seniorhuset er et tilbud til innbyggere i Bydel Nordre Aker med både bolig, frisklivstilbud og en sosial møteplass. De har lyktes med å være en møteplass for flere generasjoner.
Hver tirsdag er det for eksempel en gruppe ungdommer som lager og spiser middag sammen med beboerne. Seniorhuset er blant annet praksisplass for sosionomstudenter fra OsloMet og elever fra Nydalen VGS. Elevene på linjen «Se Oslo» på Rønningen folkehøyskole bidrar med individuell opplæring av seniorer i smarttelefon og nettbrett.
Ladesletta omsorgssenter har gode erfaringene med samlokalisering av barnehage og sykehjem. Det bidrar til ulike aktiviteter og rørende møter mellom generasjonene. Foto: Marit Brodal
Nærmeste nabo til Seniorhuset er en «livsgledebarnehage». Livsgledebarnehagen skaper opplevelser gjennom felles aktiviteter med beboere og besøkende på Seniorhuset. Dette har vært svært vellykket: Barna benytter også ofte fellesområdene på huset, eller er på tur i sansehagen for å hilse på hønene. En spennende og fin aktivitet for både ung og gammel er å sjekke hvor mange egg hønene har lagt.
I tillegg jobbes det med sosialt entreprenørskap gjennom å tilby besøkstjenester. Her er det ungdommer mellom 14 og 20 år som jobber som besøksvenner.
– Unge og gamle skaper unike og verdifulle generasjonsmøter gjennom ulike aktiviteter og samtaler. Slik skapes det et rom for erfaringsutveksling, historiefortelling og læring på tvers av generasjonene, sier seksjonssjef Heidi Karsrud Nordal i Seniorhuset.
Ulike tilbud under samme tak
Et annet eksempel forskerne har studert, er Ladesletta omsorgssenter i Trondheim, som er et konsept med barnehage, sykehjem og omsorgsboliger med fellesarealer og felles aktivitør. De har også et dagtilbud/arbeidstilbud (BOA) hvor psykisk utviklingshemmede bidrar som driftspersonale i sykehjemsdriften.
– Akkurat dette konseptet, med flere tilbud under samme tak, opplever vi som vellykket. Det skjer veldig mye, og rørende møter oppstår på grunn av samlokaliseringen mellom barnehagen og sykehjemmet. Samlokalisering er en viktig forutsetning, men like viktig er aktivitetskoordinatoren. Hun er primus motor for alt som skjer. Det foregår masse fellesaktiviteter i gymmen; vi har dans, sang og kor. Da kommer de fra alle kroker av anlegget her. Jeg har ikke hørt én negativ tilbakemelding fra de eldre om at det er unger eller utviklingshemmede her. I sommer syklet ungene nede i sansehagen på de asfalterte stiene. Det er flott at arealene kan brukes til flere ting, og det bidrar til aktivitet og spennende møter, sier enhetsleder Torill Rugelsjøen.
Seniorhuset på Tåsen i Oslo er opptatt av å legge til rette for generasjonsmøter. Bilder tatt av ansatte, gjengitt med tillatelse.
Her er forskernes anbefalinger for neste generasjons eldreboliger:
Basert på de forskjellige casene og drøftingen av disse, anbefaler forskerne i prosjektet et større fokus på bygg- og områdeplanlegging for å realisere ambisjonene i kvalitetsreformen «Leve hele livet». De fysiske omgivelsene er et viktig strategisk virkemiddel:
- Bidra til å etablere flere nye kombinasjoner av tilbud. Virkemiddel: Støtte til utvikling av flere skalerbare forsøk. Erfaringer etterprøves og gode konsepter som virker markedsføres.
- Selvinitierte bofellesskap. Virkemiddel: Hjelp til samarbeidsprosesser med beboere, utbyggere, entreprenører og kommune.
- Utleieboliger for eldre uten tilstrekkelig boligkapital. Virkemiddel: Tilskuddsordning etter modell fra det svenske Boverkets støtte til leieboliger for eldre (trygghetsboende) i Sverige.
- Helhetlig oppgradering av eksisterende boligområder. Særlig vekt på etablering av heis i lavblokker, felles utearealer med universell utforming og mulighetsstudier for fortetting. Virkemiddel: Økt tilskudd til flere heiser, videreutvikling av støtte til områdeløft og innovasjonskonkurranse for områdeutvikling.
- Sosialt bærekraftig områdeplanlegging gis økt prioritet. Det er behov for å jobbe endra bedre med samspillet mellom boliger, næringsliv, kulturtilbud og offentlige tjenester. Virkemiddel: Forskningsprogram for utvikling av forbildeområder.
– Ikke minst er det viktig å etterprøve løsninger, for å fremme forslag og strategier som virker. Vi ser at en del kommuner har blitt flinke til å jobbe med temaer som bolig-, omsorgs- og distriktspolitikk, samt velferdsteknologi og aldersvennlig områdeplanlegging, med mål om å styrke livskraftige sentre. Her finner vi de gode forbildene, men det er få av dem, sier Høyland.
Sosial bærekraft må på agendaen
SINTEF har også gjennomgått dagens regelverk og mulige økonomiske virkemidler med framtidens eldreboliger i sikte:
– Basert på erfaringene med disse løsningene foreslår vi nye virkemidler på området. Vi trenger å gå opp noen nye spor. Derfor foreslår vi støtte til pilotering av nye modeller, og etterprøving av forsøk, sier forsker Karin Høyland.
– Andre virkemidler kan være markedsføring og støtte til selvinitierte seniorbofelleskaper, støtteordninger for etablering av bofelleskap for eldre uten egen boligkapital og insitamenter for å installere heis i eldre boligblokker.
På samme måte som vi i dag utvikler bærekraftige områder med tanke på energi, trenger vi de samme insitamentene for å få til sosialt bærekraftige områder. Dette omfatter en mer bevisst inkludering av ulike mennesker, og sam- og flerbruk av fellesfunksjoner. Aldersblanding og møter mellom generasjoner er et mål, og kommer ikke av seg selv, understreker SINTEF-forskeren.
Kommunal forankring viktig for å lykkes
Ett av suksesskriteriene for å få til aldersvennlige løsninger ser ut til å være at kommunen arbeider for en sentrumsstrategi gjennom flere år. Det krever god forankring i administrativ og politisk ledelse. Et annet trekk som går igjen flere steder, er at arbeidet med områdeplanlegging og sentrumsutvikling eksplisitt har hatt eldre som en av målgruppene.
– En helhetlig tilnærming bidrar til at man ikke bare legger til rette for å utvikle boliger for eldre, men også utvikler det nærmiljøet som de skal delta i, og som gjør at de nettopp kan «leve hele livet», sier Høyland.
Rapporten er finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet.
Les mer: Bo hele livet
