Før alvoret om koronautbruddet gikk opp for oss, passerte jeg på min daglige vei til Sintef-kontoret i Forskningsveien en byggeplass i Oslo. Til vanlig spuntes, borres og bygges det her. Over 67.000 kvadratmeter skal det reises et moderne bygg: Livsvitenskapsbygget skal koble sammen fremragende forskere innen helse og miljø med bioteknologi-selskap og helseforetak.
Tanken er at vi samtidig sikrer Norge internasjonal konkurransekraft.
Livsvitenskapsbygget skal være svaret på et globalt paradoks som blant annet koronautbruddet illustrerer. I en kronikk i Dagens Næringsliv (21. februar 2020) kommer seniorforsker Sven Even Borgos ved Sintef inn på dette paradokset. Han skriver om hvordan en koronavaksine kan være klar for testing på mennesker allerede om tre måneder.
Siden kronikken til min Sintef-kollega ble publisert, er første vaksine allerede annonsert klar for testing på mennesker, kun 42 dager etter sekvensering av viruset. mRNA-teknologien som ligger til grunn for utviklingen av den nye vaksinen, er imidlertid kostbar. Når det først og fremst er et utvalg av private aktører som driver forskningen fremover, er det grunn til å være på vakt.
Vaksinene kan i verste fall blir forbeholdt de rikeste. Paradoksalt nok har vi altså løsningen, men den vil muligens ikke komme alle til gode.
I Norge har vi vært opptatt av å unnfange og utvikle nye bedrifter innen livsvitenskap, kanskje særlig i Oslo-regionen. Selskapene skaper nye og innovative medisiner – og behandlinger – som kan bli livsviktige i fremtiden. Likevel har Norge bygget ned farmasøytisk produksjon, blant annet ved Folkehelseinstituttet. Det gjør at de ferske, norske biotekselskapene på et tidspunkt må søke ut i verdenen for å utvikle sine prosesser i produksjonslokaler som er godkjent for medisinsk produksjon. Selv om det er Norge som har levert midlene til forskningen, går vi som samfunn dermed glipp av arbeidsplassene, kompetansen og inntektene.
Norge må produsere selv. Vi trenger altså å produsere medisiner i Norge. Det norske bioteknologiselskapet Algeta som ble kjøpt opp av Bayer for 17,6 milliarder kroner har over tid bygget infrastruktur og kompetanse i i henhold til produksjonskodene i den farmasøytiske GMP (Good Manufacturing Practice), dokumentasjon og regulatoriske prosesser for legemidler. Innen høykompetent arbeidskraft for avansert medisinsk produksjon er ikke lønnskostnadene i Norge lenger så store, sammenlignet med andre land.Denne «flukten» begrenser våre muligheter til å selv produsere livsnødvendige medisiner og vaksiner nasjonalt. Samtidig har koronautbruddet tydeliggjort det prekære ved en sånn situasjon: Vi er ikke selvberget på verken hansker, vaksiner eller annet beredskapsutstyr slik man nå opplever i Italia.
Produksjon av medisiner i Norge gir oss to ting:
-
eksportinntekter og
-
mulighet for selvforsyning av livsnødvendige medisiner når dette ikke kan leveres fra andre land.
Med tanke på medisinsk eksport er Norge i dag et lite land, men har stort potensial for vekst. Vi må derfor bygge denne industrien. Og er vi så heldige at vi får på plass en bredere kompetanse på alt fra produksjon til regulatoriske prosesser og kliniske studier i Norge, vil kanskje veien til kliniske studier av medisiner som er GMP-produsert her til lands, være kortere.
Under Oslo Life Science i Oslo nylig påpekte flere viktigheten av flerfaglig samarbeid og betydningen av å skape en sterk klynge. Det er nettopp dette som skjer verden rundt: Kunnskapsinstitusjoner og næringsliv samles i innovasjonsdistrikter som Kendall Square i Boston, White City i London og Hagastaden i Stockholm.
Området rundt Universitetet i Oslo (UiO), med Universitetet, Oslo universitetssykehus (OUS), Helse Sør-Øst (HSØ), Sintef og Forskningsparken er alle kunnskapsinstitusjoner i samme geografiske område. Dette området – fra Gaustad, Blindern, Marienlyst til Majorstuen – skal bli innovasjonsdistriktet «Oslo Science City» med et stort potensial for næringsutvikling innen helse.
Området skal revitaliseres og gjenkjennes som en dynamisk møteplass der 30.000 studenter, 7500 forskere og samt over 300 bedrifter kommer sammen for å utveksle ideer og skape nye kommersielle muligheter.
Det ligger i den nye tid at vi er åpne og imøtekommende: Det er gjennom samarbeid vi skal bygge en ny helsenæring i Norge. Et verdensledende nasjonalt innovasjonsøkosystem innen livsvitenskap og helse må derfor bestå av miljøer innen bioteknologi, nanomedisin, helsetjenester og muliggjørende IKT-teknologi.
Samtidig vil nettverk som The Life Science Cluster, Norway Health Tech, Oslo Cancer Cluster, DigitalNorway med flere være helt avgjørende for å få til nettopp dette.
Derfor er det fint å se, hvordan det stein for stein, reises et bygg som deler våre ambisjoner om å huse det beste, mest oppdaterte og avanserte innen forskning. Vi ønsker velkommen til nabolaget – og gleder oss til å fortsette å være et bindeledd mellom akademia og næringslivet, trygt plassert i et nabolag som skal bli navet innen innovasjon, tech og økonomisk vekst.
