«Å sikre at sentrale offentlige tjenester ikke blir slått ut ved en krise, har svært stor verdi for Norge som nasjon». Dette var hovedbegrunnelsen i søknaden om støtte til forskningsprosjektet Kapasitetsbeskyttelse av offentlige digitale tjenester, som ble sendt inn til Forskningsrådet i september 2019. Forskningsrådet bevilget nylig 7 millioner kroner til prosjektet, fra en rekordstor pott som er satt av til innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO).
Høyaktuelt prosjekt
Digitaliseringsdirektoratet er prosjekteier mens Statens vegvesen og SINTEF deltar med forskningsressurser. Formålet med samarbeidet er å beskytte offentlige digitale tjenester mot for stor pågang fra mange brukere samtidig. For eksempel ser vi i disse dager at flere elever logger seg inn på digitale læringssystemer. Disse brukerne vil vi selvsagt ha, men det store antallet kan likevel kjøre en digital infrastruktur i senk slik at i verste fall ingen blir betjent. Det kan ramme tjenester som er enda mer kritiske og angår liv og helse.
– I lys av situasjonen vi står i nå, er bevilgningen til prosjektet en veldig positiv nyhet! Prosjektet om kapasitetsbeskyttelse av offentlige digitale tjenester er særdeles relevant i disse koronatider, sier forskningssjef i SINTEF, Maria Bartnes.
Prioritere begrensede ressurser
Det var seniorrådgiver Petter Braskerud i Digitaliseringsdirektoratet som tok initiativ til prosjektsøknaden og skal lede prosjektet, som skal gå over 4 år. Prosjektet er også forankret i et tverretatlig ytelsesforum som foruten Digitaliseringsdirektoratet og Statens vegvesen består av NAV, Brønnøysundregistrene, Direktoratet for eHelse, Skatteetaten og Direktoratet for sivilrett.
– Vi vet at kriser før eller siden inntreffer, men vi hadde selvsagt håpet at det ikke skulle treffe oss så raskt og dramatisk som dagens pandemisituasjon. Målet med prosjektet er å utvikle metoder og beskyttelsesmekanismer for å prioritere brukere i en kjede av tjenester, noe som er spesielt viktig i en krisesituasjon som den vi opplever nå, sier Petter Braskerud. Med seg har han seniorforsker i SINTEF, Gunnar Brataas, og sjefsarkitekt og løsningsansvarlig for Autosys kjøretøyprosjektet i Statens vegvesen, Jon Grov.
Liv og helse
Statens vegvesen forvalter flere registre av stor offentlig betydning, som for eksempel kjøretøyregisteret Autosys og Nasjonal vegdatabank (NVDB). Autosys kjøretøy er en sentral del av den nasjonale digitale infrastrukturen, og inneholder eieropplysninger samt omfattende tekniske data om alle kjøretøy på norske veier.
– I en krisesituasjon er det avgjørende at eksempelvis politiet får tilgang til kjøretøyregisteret. Dette, kombinert med at Autosys også spiller en viktig rolle for svært mange andre offentlige og private virksomheter, er en viktig grunn til at Statens vegvesen ønsker å delta i forskning på kapasitetsbeskyttelse i årene framover, sier Jon Grov fra Statens vegvesen.
