Tett biltrafikk går ut over effektivitet, sikkerhet og miljø i byene våre. Forskerne i prosjektet GeoSUM håper at digitale varslinger kan få bilene til å kjøre mer miljøvennlig og sette ned farten.
Ivar Hansen fra Sandvika i Bærum skaffet seg hybridbil for fire år siden. Med den kjører han daglig til og fra jobben i Oslo. I høst fikk han installert et varslingssystem i bilen: En mobilskjerm på dashbordet og en sender som leser av posisjon, drivstoffbruk og fart.
Hansen er en av åtti hybridsjåfører som forskere i SINTEF har fulgt i noen uker. De vil finne ut om sjåfører velger å kjøre mer miljøvennlig om de blir belønnet for det.
Teknologien som gjør dette mulig, kalles geofencing, og går, kort fortalt, ut på å definere en geografisk sone på et digitalt kart. Ved hjelp av sendere og mottakere i kjøretøy kan man sende informasjon om trafikkregler direkte til biler i området.
Ivar Hansen er en av hybridbilsjåførene som har testet ut digital «veiprising» i seks uker. Mobilskjermen til høyre for rattet gir beskjed når han nærmer seg en lavutslippssone. Bruker han bensinmotor i lavutslippssonen, må han betale en kilometeravgift, hvis han bytter til elektrisk drift, er det gratis. Foto: Petter Arnesen
Geofencing er allerede tatt i bruk på flere områder, for eksempel for å sende informasjon til smarttelefoner i et bestemt område. Å bruke teknologien i trafikken er imidlertid nytt, og dersom dette fungerer, vil det åpne store muligheter, blant annet for veiprising.
Belønner hybridbiler som velger elektrisk
Når geofencing skal testes ut i trafikken, er det spesielt interessant å følge sjåfører som kjører ladbar hybridbil, det vil si at de selv kan velge om bilen skal kjøre på bensinmotor eller elektrisk drift. I dag betaler hybridbilene like mye bompenger som rene fossilbiler, uavhengig av hvilket drivstoff bilen bruker. Velger sjåførene mer miljøvennlig dersom de blir belønnet for det?
Skjermen til Ivar Hansen forteller når bilen nærmer seg en lavutslippssone, og oppfordrer til å bytte til elektrisk drift. Han blir også varslet når han nærmer seg områder med lavere fartsgrense rundt skoler. Senderen i bilen rapporterer tilbake til systemet hvor bilen har kjørt, hvor fort og med hvilket drivstoff.
I forsøket ble Oslo delt inn i tre lavutslippssoner; en ytre del, der avgiften for å kjøre med bensinmotor var 2 kr/km, en midtre og en indre sone, med henholdsvis 4 og 6 kr i avgift per kjørte kilometer. Arbeidsplassen til Ivar ligger rett innenfor Ring 3, i den ytterste lavutslippssonen.
Ved oppstart av prosjektet fikk alle deltakerne utdelt en konto med 1000 kroner, og hver gang de kjørte med bensin i en lavutslippssone, ble det trukket penger fra kontoen. Når forsøket var over, fikk de utbetalt beløpet som sto igjen.
Ivar Hansen syns varslingene gjorde det enklere å være miljøbevisst i trafikken.
– Når du blir minnet på at det blir dyrere å bruke bensinmotor jo nærmere sentrum du kommer, er det lettere å huske på å lade og spare batteri til man skal kjøre i slike områder, sier han.
Også i dag er det differensierte bomavgifter i Oslo, med ulike avgifter for bensin og diesel, samt rushtidsavgifter deler av døgnet. – Men det er vanskelig å holde oversikten over hva bompasseringene faktisk koster, før regningen kommer, syns Ivar Hansen.
– Å bli holdt løpende informert om kostnadene i ulike soner motiverte meg helt klart til å velge batteri fremfor bensin, sier han.
Sjåførene ble mer miljøbevisste
Dataene fra resten av sjåførene i forsøket tyder på at mange deler Ivar Hansens opplevelse.
– Foreløpige analyser viser at sjåførene faktisk velger bort fossilt drivstoff i lavutslippssonene. I tillegg øker andelen elektrisk kjøring totalt. Det vet vi fordi vi kartla sjåførenes kjøremønster også før varslene ble aktivert, sier forsker Petter Arnesen i SINTEF.
Før forsøket ble deltakerne spurt om de trodde varslene ville påvirke kjøringen. Svarene de selv ga, stemmer godt med dataene fra bilene deres. 84 % av sjåførene i forsøket forventet at direkte varsler ville påvirke dem til å velge elektrisk i lavutslippssoner. Noen færre (57 %) mente varslene ville gjøre dem mer fartsbevisste.
Ny teknologi: Integrerte skjermer og biler som velger selv
Dataene fra disse testene er unike i internasjonal sammenheng. Digital varsling om lavutslippssoner har ikke vært prøvd ut i en slik skala før, og tilbakemeldingene fra deltakerne vil ha stor verdi både for myndighetene som skal utforme avgiftssystemene og bilbransjen som skal utvikle teknologien.
– I denne testrunden har alle sjåførene fått skjermen montert på dashbordet. Vi kommer også til prøve ut varsling på skjermer som er integrert i bilen. Dersom digital regelgiving i trafikken skal tas i bruk i større grad, vil ettermonterte og integrerte løsninger eksistere side om side i mange år. Data fra sjåfører som har brukt begge systemer, vil gi verdifull innsikt for blant andre bilprodusentene, sier Arnesen.
Forskerne planlegger i tillegg tester med en spesialutviklet bil som aktivt velger drivstoff i lavutslippssoner, og hjelper sjåføren til å holde fartsgrensen. Denne bilen er ikke tilgjengelig i markedet og skal foreløpig kun brukes i kontrollerte tester.
En stund til veibommene forsvinner
– Det vi gjør nå, er å kartlegge samspillet mellom teknologi og sjåfør. I neste runde skal vi se på hvordan samfunnet kan utnytte teknologien på best mulig måte. Det er nok ennå en stund til geofencing kan erstatte fysiske bomstasjoner på veiene, avslutter Arnesen.
Prosjektet ledes av SINTEF, og Statens vegvesen er prosjekteier. I tillegg deltar NTNU, Q-Free og Volvo. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og skal vare ut 2021.
