– Hvis man tar omstendighetene i betraktning – at hjemmeskolen ble til over natta – så lyktes lærerne. De klarte å snu seg rundt og gi de aller fleste elevene et tilbud som fungerte. Om enn med noen mangler, sier SINTEF-forsker Siw Olsen Fjørtoft.
Hun har utarbeidet en rapport hvor 929 lærere svarte på spørsmål om deres erfaringer fra perioden med hjemmeskole på grunn av covid-19 i vår.
Lærerne melder at elevene totalt sett hadde litt under normal faglig progresjon i snitt. De fleste presterte noenlunde normalt, noen litt dårligere, mens enkelte blomstret.
Seks av ti lærere opplevde at teknologien kan benyttes til å tilrettelegge undervisningen for å ta hensyn til forskjeller mellom ulike elever.
– Når det er sagt, så er skolens samfunnsoppdrag todelt. I tillegg til utdanning skal den også være dannende. Dette er vanskelig å få til via den digitale hjemmeskolen, så vi vil ikke tilbake dit, sier Fjørtoft.
Nyttige erfaringer og muligheter
I løpet av få dager ble lærere over hele landet nødt til å hive seg rundt og lage en digital hjemmeskole. Det har gitt mange nyttige erfaringer.
– Lærerne forteller om et kompetanseløft og mange har fått øynene opp for nye muligheter i teknologien som de vil ta med seg videre inn i klasserommet, forteller Fjørtoft.
Blant annet opplevde seks av ti at teknologien kan benyttes til å tilrettelegge undervisningen for å ta hensyn til forskjeller mellom ulike elever. Flere planlegger også å benytte seg mer av videoer i stedet for forelesninger, slik at man kan bruke mer av tiden i klasserommet til refleksjon og diskusjon.
– Jevnt over er inntrykket at lærerne har mestret den digitale overgangen, og samtidig fått utvidet den digitale verktøykassa, sier Fjørtoft. Håper at erfaringene blir benyttet til å diskutere hva god undervisning er og se på mulighetene framover.
Enkelte elever blomstret
I den digitale hjemmeskolen brukte lærerne mindre tid på å korrigere støy og forstyrrelser, og det ble enklere å få med elever som normalt blir ukonsentrerte av dette, forteller Fjørtoft.
Enkelte elever blomstret til og med. Det gjaldt stort sett de som til vanlig er stille eller sjenert i klasserommet, sliter med skolevegring eller har enkelte helserelaterte utfordringer.
– Mange innen denne gruppen presterte, ifølge lærerne, bedre faglig enn normalt. De var lettere å engasjere når de kunne sitte ved en skjerm. Samtidig var det lærere som rapporterte at det var andre elever de mistet kontakten helt med, som rett og slett ramlet av, sier Fjørtoft.
Spontaniteten ble borte
Hjemmeskolen viste at det er en del begrensninger i en digital setting. Blant annet savnet mange lærere muligheten til å være spontan og å improvisere, slik man normalt kan i et klasserom.
I tillegg var en del lærere overrasket over at «den digitale generasjonen» slet såpass med grunnleggende digitale ferdigheter som å laste opp filer på riktig sted eller å tørre å ha på kamera og snakke foran klassen på en skjerm.
Rapporten viser at hjemmeskole krever tydelige digitale kjøreregler.
– Når det gjelder lærernes egen praksis har fokuset hovedsakelig dreid seg om å lære seg ulike verktøy. Undervisningen måtte opp og gå via en digital plattform, og det var ikke nok tid til å ta et skritt tilbake for å reflektere over hvordan man bør undervise i en heldigital setting, sier Fjørtoft.
Den raske omstillingen førte til en «pandemisk pedagogikk»: Det vil si en ad hoc tilnærming til undervisning og innhold. Skolearbeidet ble i mange tilfeller preget av enkle digitale løsninger som å gi elevene oppgaver og innleveringer de skulle gjøre for egen hånd. Noe som igjen førte til mye arbeid både for elevene og lærerne. Likevel mener Fjørtoft at de fleste lærerne har prøvd ut nye digitale løsninger som de kan ta med seg tilbake til klasserommet.
Krever tydelig start og slutt på skoledagen
Rapporten viser at hjemmeskole krever tydelige digitale kjøreregler. Selv om man ikke hadde de vanlige forstyrrelsene i klasserommet, rapporterte mange om negativ atferd og digitale forstyrrelser, som skjermopptak og svarte skjermer.
– Noen lærere meldte også at det kunne være lite motiverende å undervise til en skjerm uten å vite om noen egentlig hørte på, sier Fjørtoft.
Erfaringene tilsier også at fleksibiliteten ved hjemmeskolen må inn i faste rammer.
– Det er viktig med tydelig start og slutt på skoledagen både for elever og lærere, så ikke leksene leveres på natta eller at man mottar meldinger fra elevene døgnet rundt, og blir utslitt av det. Det er helt klart at denne perioden har vært arbeidskrevende for lærerne, avslutter Fjørtoft.
