Sporene fra finanskrisen i 2008 skremmer, nå i koronaens tid. Vi i bygg-, anleggs- og eiendomssektoren (BAE) vet at flere års «tørke» den gangen rammet markedet for boligbygging. Nå viser prognoser fra bransjen at det samme kan skje igjen.
Ifølge disse fremtidsbildene kan så mye som en tredel av bygg- og anleggsmarkedet forsvinne de neste tre årene grunnet Covid-19 krisen.
Forslaget i regjeringens ferske krisepakke om ekstra vedlikeholdsmilliarder til offentlige bygg, vil selvsagt hjelpe, men er trolig ikke nok til å motvirke nedgangen som kan komme i markedet for bygging av nye boliger. Det vil heller ikke gi oppstart av nye prosjekter og planarbeid som gir arbeid på lengre sikt.
Viktig offentlig innkjøpsmakt
Markedet for nye boliger vil alltid være mest utsatt når økonomiske kriser rammer. Mange velger å utsette store investeringer når de uroer seg for fremtidsutsiktene.
Desto viktigere blir det offentliges innkjøpsmakt. I klartekst: igangsetting av statlige og kommunale byggeprosjekter. 60 prosent av omsetningen i BAE-bransjen skriver seg nemlig fra oppdrag for offentlige kunder.
Les også: Dette vinduet tåler både bilbomber og NATO-ammunisjon
Fastlands-Norges største næring
BAE-bransjen er fastlands-Norges største næring. I Trøndelag alene utgjør omsetning i bygg- og anleggssektoren 45 milliarder kroner årlig. Analyser viser at 42.000 arbeidsplasser direkte og indirekte er knyttet til denne omsetningen.
Begynner hjulene å snurre saktere her, blir de negative ringvirkningene store.
På landets vegne ble vi i denne bransjen derfor glade da løfter i vinter ble gitt om stat, fylker og kommuner ville fremskynde flere byggeprosjekt for å hjelpe oss med å holde trykket oppe. Men dette har vi så langt sett skuffende lite til.
Femdoblet interesse
Et ferskt eksempel fra arkitektbransjen sier noe om «tørken» i markedet.
En utlysning om prekvalifisering og designkonkurranse angående en barnehage – et lite prosjekt med begrensede honorarmuligheter – trakk til seg hele 25 team fra hele Norge og Sverige.
Det normale er tre til seks relativt lokale aktører.
Les også: Smartere planlegging skal få fart på viktig fornying av norske vann- og avløpsrør
Tregere saksbehandling
Vi ser også at tregheten har økt i alle ledd i den kommunale byggesaksbehandlingen.
Mye tyder på at pandemien har gitt en kraftig nedgang i antall «vedtaksmøter» i bygningsråd, komiteer, utvalg og andre høringsinstanser. I sum skaper denne tregheten en svært saktegående beslutningsprosess, også her i Trøndelag.
Omkostningene ved å la være – ved at folk blir arbeidsløse – kan bli høye.
Innovasjonsarbeid kan stoppe opp
Vi er også bekymret for at mye av det gode innovasjonsarbeidet som videreutvikler næringen gjennom forsknings- og utviklingsprosjekter, vil stoppe opp som en naturlig følge av innsparinger og dårlig økonomi i bedriftene.
Kommunene bør ha en offensiv tilnærming til saksbehandling og sikre nok saksbehandlingskapasitet. Innleie fra bransjen for å sikre kapasitet bør være et åpenbart middel.
Signaler fra det offentlige om at denne sektoren fortsetter å handle, er viktige i seg selv og vil bidra til å holde aktiviteten oppe i bransjen.
Les også: Nytt samarbeid skal gjøre byggeplasser avfallsfrie
Engasjer rådgiverne nå
Planlegging og prosjektering av bygg tar tid, det kommer vi ikke utenom. I en bransje med økt fokus på bærekraft, er det avgjørende at det vi bygger blir stående lenge og preger våre omgivelser på en funksjonell og vakker måte. Forhastede prosesser gir kortvarig glede.
Derfor er verken for rask eller grunn saksbehandling ønskelig.
Men om det nå drøyer ut med igangsetting av slikt tidligfasearbeid, vil byggebransjen lide i årevis. Rådgiverdelen av bransjen må derfor engasjeres nå, for utvikling av prosjekter, slik at volumet av byggearbeider i nær fremtid økes.
Evige runddanser
Alt før koronakrisen så vi at arbeid med reguleringsplaner i økende grad er blitt en flaskehals. Dette skyldes i hovedsak at de overordnede planene (kommuneplanene) for ofte blir utfordret, og at disse ikke rulleres ofte nok.
Dermed dukker det til stadighet opp tema som må utredes. Resultatet er detaljstyring og evige runddanser rundt tema som ønskes utdypet i detalj.
Det er vår felles demokratiske vilje som nedfelles i planer, og de må være rasjonelle En reguleringssak tar minst ett år, gjerne to.
Nå blir det avgjørende at regjering og Storting kan bidra til enkle og ubyråkratiske ordninger som raskt gir effekt i markedet.
Les også: Lasersveising kan spare ferjefri E39 for milliardbeløp
Stort økosystem
Raskere plansaksbehandling vil klargjøre prosjekter for bygging tidligere og kan dermed bidra til å avhjelpe koronaskapt markedstørke.
BAE-næringen er et stort økosystem med ulike verdikjeder. Hvis planlegging og prosjektering stopper opp, rammes de neste leddene i kjeden hardest.
For hver ansatt i arkitekt- og ingeniørbransjen som permitteres eller sies opp, vil nær ti ansatte hos entreprenører og leverandører lide samme skjebne.
Kommunene trenger penger
De nærmeste ukene skal Stortinget behandle del tre av regjeringens krisepakke. Da bør politikerne ta med i vurderingen at kommunene har hatt store utgifter til kortsiktige koronatiltak, og at mange av dem trenger påfyll av penger til planlegging, prosjektering og bygging av barnehager, skoler og sykehjem.
Om ikke kapasiteten på saksbehandling forbedres samtidig, kan BAE-næringen bli gående lenge på tomgang.
La oss håpe fellesskapet nå bidrar til at næringen vår kan holde turtallet oppe – med alt det vil gi av positive ringvirkninger for resten av samfunnet.
Les også: Sementfabrikker kan stagge verdens plastforsøpling
Innlegget sto første gang i Adresseavisen fredag 5. juni 2020 og gjengis her med avisas tillatelse.
