Ifølge klimaloven skal utslipp av klimagasser i 2030 være redusert med minst 40 prosent sammenlignet med 1990. Klimagassutslippene i bygg- og anleggssektoren må da ned med 7,6 prosent hvert år.
Forsker Marianne Kjendseth Wiik i SINTEF har gått gjennom livsløpsanalyser for over 120 ulike byggeprosjekter over hele landet, og sett på beregninger av klimagassutslipp.
Livsløpsanalysene viser bygningens totale klimautslipp, fra fremstilling og transport av materialer, gjennom bygningens bruksfase og helt til riving og avhending.
Forbildeprosjekter med høye miljøambisjoner
Prosjektene i undersøkelsen er gjennomført de siste ti årene, og 14 av dem er rehabiliteringsprosjekter. De omfatter boliger, skoler, barnehager, kontorer, bibliotek, museer, hoteller, sykehjem, idretts- og svømmehaller og et helt nabolag.
Alle prosjektene er forbildeprosjekter med høye miljøambisjoner, og eksempler på tiltak for å redusere klimautslipp fra byggematerialer er:
- redusere arealet og dermed behovet for materialer
- velge materialer med lavere utslipp, for eksempel lavkarbon betong
- velge materialer med dokumentert lave utslipp i miljødeklarasjoner (EPD)
- bygge lettere konstruksjoner, for eksempel hulldekke som er lettere enn betongdekke, lett tak i stedet for kompakttak
- velge lokale materialer som gir mindre utslipp fra transport
- velge robuste materialer med lengre levetid, som gir mindre behov for utskifting
- Målet med undersøkelsen var å finne ut i hvilken grad disse tiltakene har hatt ønsket effekt, sier Wiik.
For å måle det, sammenliknet hun utslippsanalysene fra prosjektene med referanseverdier, det vil si beregnede utslipp fra prosjekter bygget etter kravene i lovverket (byggteknisk forskrift / TEK).
Reduserte utslippene med 22 prosent
Beregnet klimautslipp fra materialbruk i referanseprosjektene viser omtrent 6,3 kgCO2eq/m2/yr i gjennomsnitt, mens nybyggene i undersøkelsen viser rundt 4,9 kgCO2eq/m2/yr.
– Det betyr at de ambisiøse prosjektene har greid å redusere klimautslipp fra materialer med cirka 22 prosent i gjennomsnitt, sier Wiik.
Enda bedre å rehabilitere
Rehabiliteringsprosjektene klarte å holde utslippene enda lavere. På grunn av gjenbruk av grunn og fundamenter, samt bærekonstruksjoner som ofte består av betong og stål med høyt klimagassutslipp, viser resultatene her et gjennomsnitt på omtrent 2,3 kgCO2eq/m2/yr.
– Fordi man i stor grad gjenbruker de materialene som representerer høye utslipp, er det gunstigst for klimaet å rehabilitere i stedet for å bygge nytt, konkluderer Wiik.
Innen 2050 skal Norge, ifølge klimaloven, ha redusert klimagassutslippene ytterligere, med 80-95 prosent i forhold til referanseåret 1990.
- Resultatene fra vår studie kan brukes til å sette referanseverdier for perioden 2009-2019. Det kan være i form av skjerpede krav i TEK eller ved å definere standarder for klimaambisiøse bygninger, sier Wiik.
FME ZEN
Undersøkelsen er gjennomført innenfor FME ZEN (Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer), som jobber med å utvikle løsninger for fremtidens bygninger og byområder, og å finne løsninger som bidrar til at nullutslippssamfunnet kan realiseres.
ZEN-Partnerne Civitas, Asplan Viak, Futurebuilt og Skanska var med på denne studien sammen med SINTEF og NTNU.
