– Det er ikke samme aktivitetene på tunene som før. Her er det TV og Internett som må ta skylden, men verden går fremover og vi må være med. Nabohjelp kan være med på å skape kontakt mellom naboer igjen, sier Helge Arnold Svedal i en artikkel i Heimdalsbladet. Foto Trond Halvorsen.
87 år gamle Helge Arnold Svedal fra Trondheim er en aktiv bruker av appen. Han mener flere på sin egen alder burde gjøre som ham, fordi det gir mange muligheter for å både gi og motta ulike former for hjelp, samt å bli kjent med andre. I dag har appen Nabohjelp flest brukere mellom 20 og 40 år.
Evalueringen av Nabohjelp, som Svedal er en del av, er gjennomført av forskere i SINTEF i prosjektet Sharing Neighbourhoods. Selve appen er utviklet av OBOS, mens forskerne i SINTEF har analysert hvordan den brukes og hva den fører til.
Frivillighetssentralen med på laget
87-åringen ble først kjent med Nabohjelp gjennom et kurs ved Saupstad Frivilligsentral, i regi av SINTEF. Der fikk han hjelp til å laste ned appen og en enkel innføring i hvordan han skulle komme i kontakt med naboene i nærheten. Dette har gjort forholdet mellom naboene bedre, ifølge ham. Nylig ble Helge kåret til månedens nabohjelper av OBOS.
Selv om appen så langt er mest brukt av de mellom 20 og 40, har den også eldre brukere, og den kan ha stor nytteverdi for denne gruppen, mener også forskerne.
Forskningen ble gjort gjennom intervjuer (script theory) av 12 brukere av Nabohjelp, i alderen 23 til 60 år, samt to ansatte hos OBOS. Fire av tolv brukere hadde utenlandsk bakgrunn. I tillegg fikk forskerne data på bruk av appen og bruk over tid fra OBOS.
Ifølge SINTEF har appen gitt brukerne mange positive gevinster. Funnene fra forskningsprosjektet viser at den har ført til:
- Enklere å både be om, og tilby hjelp
- Bedre kunnskap om naboene og nabolag
- Økt kontakt med naboene
- Nye vennskap
- Gjenbruk og mindre avfall fordi man deler og gir bort ting
Fakta om prosjektet:
Prosjektvarighet: Fra september 2017 til desember 2020
Finansiering: Forskingsrådet (BYFORSK)
Partnere: SINTEF, NTNU, Trondheim Røde Kors, Saupstad frivilligsentral og Seniornett Trondheim
Fakta om appen:
150 ooo brukere, 63 000 av de bor i Oslo.
30 prosent har brukt appen sist måned.
De mest aktive nabohjelperne bor i Oslo og er mellom 20 og 40 år.
De som bruker appen har gitt den 4,8 poeng av fem mulige når de blir spurt om å evaluere den.
Her finner du mer informasjon om prosjektet Nabohjelp.
Mer privat enn Facebook
fungerer slik at bare se som bor nærmest brukeren ser hva du skriver. Derfor er den mer privat enn Facebook. Svar på meldingene er det kun den som spør og svarer som ser, forklarer forsker og prosjektleder i SINTEF, Jacqueline Floch. I tillegg må man identifisere seg enten med telefonnummer eller bank-id. Det handler om sikkerhet: identifisering forhindrer brukere å opprette falske profiler.
– Til tross for at appen ikke har noen funksjon som gir brukere og tilbydere av tjenester «rating» ved hjelp av stjerner eller kommentar, ser vi at de som bruker den har høy tillit til hverandre, og det er jo en grunnstein i denne typen tjenester, sier Floch. Det tyder på at nærheten i nabolag bidrar til å forsterke tilliten.
Appen får svært gode tilbakemeldinger fra de som bruker den.
Brukerne har to typer motivasjon
Hun forteller at de ser at folk har to ulike motivasjoner for å ta den i bruk: En gruppe utmerker seg fordi de synes dette er et sosialt verktøy som gjør at de får mer kontakt med omgivelsene sine, både gjennom å dele informasjon og tjenester – eller å legge til rette for det. Den andre gruppen er motivert av tanken om en delingsøkonomi, der man låner ut eller gir bort alt fra verktøy til klær og møbler, eller tilbyr hverandre skyss.
Appen også tilbyr et kart som viser hva som skjer og finnes i nærområdet, som hjertestartere og arrangement på biblioteket – og hva som for eksempel skal skje med uteområder som trenger oppussing og liknende. Dette kan gi forskerne gode muligheter for å undersøke om Nabohjelp har funksjon utover det praktiske og sosiale. Imidlertid har korona-situasjonen satt denne biten av prosjektet på vent.
Mer bruk på Østlandet enn i Trøndelag
Mens appen har vært brukt mye i Oslo og på Østlandet hvor den har blitt markedsført av OBOS, er den mindre kjent i Trøndelag. Forhåpentligvis er dette i ferd med å endre seg. App’en er tilgjengelig for alle som vil laste den ned, ikke bare de som bor i et OBOS-lag.
– En utfordring at å bygge opp en kritisk brukermasse slik at det blir nok aktivitet som gjøre appen nyttig og attraktiv, sier Floch.
Prosjektleder Jacqueline Floch (fra venstre), forsker Trond Halvorsen fra SINTEF og prosjektmedarbeider Solveig Reitan fra Røde Kors. Foto: SINTEF
Kontroversiell betalingsfunksjon
Appen gir støtte for betaling. Brukere kan krysse av for om de ønsker eller tilbyr betaling for en tjeneste. Betaling er altså helt valgfritt. For eksempel kan man enkelt tilby noen kroner for bilskyss.
– Dette var det litt strid om blant brukerne, fordi navnet på appen tyder på hjelp, en slags frivillighet, forteller Floch. Betaling fører til forvirring om formålet med Nabohjelp. Mange foretrakk heller å gi en liten gave, som en flaske vin eller en blomst. Samtidig gjør betalingsfunksjon det lettere å spørre og fjerne enhver uklarhet, forteller Jacqueline Floch i SINTEF.
