Målet er å utvikle en ultralyd-enhet som er lett å bruke for alt helsepersonell.
– Utstyret skal være lite og bærbart og dermed tilgjengelig også for de som jobber i felt, i ambulanser, på sykehjem eller på fastlegekontor. Kort og godt helsepersonell som ikke befinner seg på et sykehus, forteller prosjektleder og forsker i SINTEF, Robert Schittny.
Å tolke et ultralydbilde er i dag ingen enkel sak, derfor er det kun spesialister og leger som har mengdetrening og utdanning i å forstå denne typen bilder.
Det nye systemet skal derfor utstyres med en god porsjon kunstig intelligens, slik at det kan hjelpe brukeren til å forstå og tolke bildene.
Mye data og liten plass
I praksis betyr det at forskerne må hente inn store mengder erfaringsdata fra eksisterende ultralydundersøkelser, og gjøre disse tilgjengelig i systemet – som skal være lite og mobilt.
Utfordringen for forskerne blir å velge ut den mengden av data som er relevant, og utelukke det som ikke er like relevant, slik at datamengden man sitter igjen med til slutt, kan håndteres av en liten datamaskin, uten at det går på sikkerheten løs.
– Et annet aspekt er at dataene selv kanskje tilpasses slik at de «passer» til den mobile enheten. Beregningskraften i en bærbar datamaskin er jo svært mye mindre enn den man får i en stasjonær maskin som er koblet opp til utstyret på et sykehus, utdyper Schittny.
Det er denne utviklingsbiten som nå får forskningshjelp av norske fysikere og matematikere. Utstyret skal produseres av det norske firmaet GE Vingmed Ultrasound.
Hjelper brukeren til å tolke bildene
– I tillegg skal vi gi systemet funksjoner som hjelper brukeren med å tolke bildene på en tredimensjonal måte. Et ultralydbilde er jo «flatt» og i to dimensjoner, og det er en av de tingene som gjør det så vanskelig å lese dem i dag, forklarer Robert Schittny.
Systemet skal også mates med et navigasjonssystem som skal gjøre det enklere å forstå anatomien bak bildene man får opp på skjermen.
Tar man ultralyd av mageregionen på en person, er det ikke nødvendigvis enkelt å se om man har et bilde av leveren eller blindtarmen. Men det skal det nye systemet gi brukeren hjelp til å forstå. Håpet er at dette kan resultere i raskere hjelp for de som trenger det, og færre henvisninger til spesialisthelsetjenesten.
– I framtida kan vi se for oss at et slikt system kan identifisere mistenkelige regioner i bildene, som for eksempel viser tegn til betennelse eller annen form for sykdom. Om vi når det i dette prosjektet, er imidlertid uklart, men det er «en hellig gral» vi alltid har i bakhodet, sier SINTEF-forskeren.
Prosjektet bærer navnet «INHUD» som står for INtelligent Handheld Ultrasound Device» og er finansiert av Forskningsrådet. Det har en varighet på fire år og støttes med 14,2 millioner kroner.
Forskningspartnere er SINTEF og det norske ultralydselskapet GE Vingmed Ultrasound i Horten.
