Gigantprosjektet Akson skal gi kommunene en felles journalløsning som kommuniserer med andre digitale løsninger i helsevesenet. Men Akson er mye mer enn et felles dokumentasjonssystem.
Akson er også et samhandlingssystem og en digital transformasjon som krever endring i organiseringen av helsetjenestene og den medisinske behandlingen du får.
Kan vi stole på at endringene blir til ditt og helsevesenets beste?
Sterk kontrast til andre behandlingsendringer
Ved utvikling og innføring av nye legemidler, som en koronavaksine, nye behandlingsprosedyrer og nytt medisinsk utstyr, stilles strenge krav til vitenskapelig dokumentasjon, såkalt evidens, for at nyvinningene er sikre (lav risiko for uønskede hendelser) og effektive (at de virker).
Før de tas i bruk, skal dokumentasjonen godkjennes av et uavhengig kontrollorgan.
Denne systematiske utprøvingen og etterprøvingen er den viktigste suksessfaktoren for dagens evidensbaserte medisin. Kontrasten er stor til praksisen ved innføring av IKT i helse- og omsorgstjenestene, såkalt e-helse.
Her stilles ikke tilsvarende krav til evidens og uavhengig kontroll, selv om e-helse også vil påvirke den medisinske behandlingen.
- Les også: Slik oppstår hull i skjelettet
Læringspunkter bør fanges opp
Det offentlig eide Helseplattformen AS bygger nå en regional løsning for Midt-Norge. Innføring av denne, som også er en pilot for Akson, vil koste tre milliarder kroner.
Men verken systemeiere eller nasjonale helsemyndigheter har satt av midler til ekstern og uavhengig evaluering og forskning. Det er bekymringsverdig.
Læringspunkter fra en slik nasjonal pilot bør fanges opp. Det blir dyrt for samfunnet om dårlige løsninger gjentas i Akson.
Riksrevisjonen vil nå granske prosessen og den utstrakte bruken av innleide konsulenter. Helseplattformen og Akson er omstridte i mange forskningsmiljøer. Disse er det dessverre ikke lyttet til.
- Les også: Enkel nesespray klar for å redde liv
Suksessoppskrifter å lære av
Nye løsninger gir økt kvalitet, sikkerhet og effektivitet når helsetjenesten og forskere jobber sammen. Vi i Sintef har erfaring som viser det:
- Nytt system for deling av pasientdata sikrer at de sykeste pasientene prioriteres og at kapasiteten utnyttes bedre enn før ved Oslos kommunale akutte døgnenhet (KAD) – et korttidstilbud som skal begrense behovet for sykehusinnleggelser. Bak nyvinningen ligger mye forskningsbasert prøving og feiling. Informasjonsdeling og samhandling i sanntid gir og bedre beslutningsstøtte og ressursutnyttelse.
- En mer effektiv hjemmetjeneste, der riktig fagperson er hos riktig bruker til riktig tid, var resultatet da Horten kommune innførte et nytt digitalt planleggingsverktøy for utarbeiding av arbeidslister. Manuell planlegging krevde tidligere tre årsverk. I dag er planleggingstiden halvert, og med de nye listene utnyttes ressursene bedre. Ansatte får nå mer tid med sine faste brukere, som på sin side får langt færre hjelpere å forholde seg til; antallet er redusert med 34 prosent.
- Personer med demens kan i dag bruke GPS-basert sporingsteknologi når de er ute, uten å ha kompetanse til å gi samtykke. Forskning og utprøving sikret at sporingstjenesten virker, lar seg innlemme i helsetjenesten og er trygg for brukerne. Dette var grunnlaget for lovendringen i 2013 som åpner for sporingen. Uten en god nok løsning, kunne tjenesten vært livsfarlig. Kunnskap fra forskningen ble viktig for videre utvikling, innføring og bruk.
Systematisk utprøving og ekstern etterprøving sikret at disse løsningene kunne innlemmes sikkert og effektivt i helsetjenestene.
Umulig å beskrive på forhånd
Mange tilsvarende løsninger skal utvikles i Akson. Systematisk utvikling må starte nå. Ingen kan beskrive løsningene på forhånd. Til det er både virkeligheten og endringene for komplekse, med sitt samspill mellom mennesker, organisasjoner og teknologier.
Akson skal være felles journal og samhandlingsløsning. I tillegg skal systemet realisere gevinstene som forskning nå åpner for: økt kvalitet for pasienten og store kostnadskutt for samfunnet, gjennom innovasjoner som helsefellesskap, medisinsk avstandsoppfølging og hjemmesykehus, samt nye og effektive arbeidsprosesser.
Men hva vil skje når sykehusspesialister, fastleger, hjemmesykepleiere og fysioterapeuter gjennom Akson skal begynne å bruke samme journal? Vil de forstå hverandre? Vil Akson klare å legge til rette for samarbeid og bruk av ressurser til helsetjenestens og pasientens beste?
Kan bli farlig for pasientene
Hvordan kan vi sikre at det ikke blir alvorlige konsekvenser dersom noen misforstår hverandre, eller ansvarsforhold er uklare? Hvordan kan vi vite at Akson virkelig bidrar til å øke kvaliteten i helsetjenesten? Hvordan bidrar løsningen til å bedre pasientsikkerheten? Og hvordan vil Akson hjelpe helsevesenet å utnytte ressursene bedre?
Uten svar på disse fire siste spørsmålene risikerer vi at nye løsninger som utvikles blir farlige for pasientene, uhensiktsmessige for brukerne og uten de ønskede og nødvendige gevinstene i helsetjenestene.
Forskning på e-helse trengs både for å finne svarene og til å utvikle de gode løsningene. Eksempelvis ved å belyse erfaringene fra andre land. Samt klarlegge hvordan erfaringer om Aksons effekter for pasientbehandling, helsearbeidere, effektivitet og helseøkonomi kan brukes underveis i utviklingsprosessen.
Norge trenger e-helseløsninger som møter pasientens behov, forbedrer pasientbehandlingen, og evner å gjøre helsevesenet mer effektivt. Men nettopp fordi e-helseløsninger påvirker behandling, kvalitet og effektivitet, må de ikke utvikles og innføres uten krav til evidens og uavhengig evaluering.
En forkortet versjon av kronikken ble publisert i Aftenposten 3. november 2020. Artikkelen gjengis her med Aftenpostens tillatelse.
