Av Karen Byskov Lindberg, seniorforsker i Sintef og førsteamanuensis II ved NTNU og Magnus Korpås, professor ved NTNU
Paris-avtalens bønn om at den globale oppvarmingen begrenses til halvannen grad, krever flere grep. Ett av dem er bruk av energibærere som ikke gir CO2-utslipp hos brukerne. Altså en energiforsyning basert på elektrisitet, fjernvarme og/eller hydrogen. Men en slik morgendag skapes ikke over natta.
Endringer tar tid
Grunnleggende endringer av energisystemet tar tid. Derfor er det en dårlig idé å vente med ytterligere elektrifisering, slik noen debattanter har tatt til orde for i flere norske medier i høst.
Hele ideen om at flere elbiler gir mer kullkraft, som ble fremsatt i disse innleggene, er dessuten feil.
På kort sikt er marginalutslippene i Europa – klimagassutslipp fra sist produserte kilowattime – på nivå med gasskraft, ifølge anerkjente beregningsmetoder [1], [2]. På lengre sikt gir økt elforbruk mer utbygging av ny kraftproduksjon. For Europa vil kapasitetsveksten i all hovedsak være sol og vind, ifølge fersk europeisk studie[3].
Om vi skal kreve at all produksjon av kullkraft i Europa må være nedlagt før Norge elektrifiseres videre, går vi i flere feller.
For det første: Vi forsinkes trolig så mye at Europas mål om nullutslipp i 2050 ikke nåes. I Norge tar det ti år å realisere store nye investeringer i det nasjonale kraftnettet. Elbil-ladere kommer heller ikke på et blunk.
For det andre låses vi til løsninger som krever videre bruk av fossil energi. Om du kjøper en fossilbil, hindres du i flere år fra å bytte til utslippsfrie energibærere. Med en elbil, derimot, krymper du CO2-utslippene nærmest kontinuerlig – fordi fornybarandelen i Europas kraftsystemer nå øker i rekordfart.
Tre tiltak
Skal Europa nå sitt mål om null netto klimagassutslipp innen 2050, må vi gjøre tre ting på en gang:
- Redusere behovet for energi ved å reise mindre, forbruke mindre og sørge for at bygninger, transportmidler og industriprosesser blir mer energieffektive.
- Bruke utslippsfrie energibærere (elektrisitet, fjernvarme eller hydrogen). Det vil si: bruke energibærere som ikke slipper ut CO2 når de forbrukes hos energikunden.
- Produsere energibærerne utslippsfritt – helst basert på fornybar energi, men også ved å "avkarbonisere" fossil energi. Det vil si ta hånd om CO2 fra fossilbasert produksjon av strøm, fjernvarme og hydrogen, om fangst og lagring av CO2 er tilgjengelig.
Elektrifisering er viktig for å øke fornybarandelen
Forskning og offentlige utredninger viser at produksjon og distribusjon av strøm er nødvendig for å nå utslippsmålene[4].
Vi trenger elektrifisering både for å få bukt med klimagassutslippene i transportsektoren, i bygg og industri – og sist, men ikke minst; for å øke andelen av fornybar energi.
Fornybar øker
En kraftig økning i fornybar strømproduksjon fra vind og sol er forventet, både i Europa og i resten av verden. I Europa er produksjonen av fornybar strøm nesten doblet de siste ti årene. Andelen er i dag 29 prosent[5]. EU anslår at den vil være 57 prosent innen 2030[6].
Globalt hadde vind- og solenergi en enorm årlig vekst i fjor. Det internasjonale energibyrået IEA forventer at fornybare energikilder vil stå for 30 prosent av klodens strømproduksjon innen utgangen av året[7]. Ifølge anslag fra Bloombergs "New Energy Outlook 2019"[8] vil sol og vind vil stå for halvparten av verdens totale energiforsyning innen 2050 – altså når vi ser strøm og all annen energi under ett.
Kluss med tall: Fornybar bidrar mer enn vi tror
Verdt å vite er det også at fornybarandelen av total energiforsyning rapporteres som lavere enn den egentlig er. Fossil energi telles som råvare (energiinnhold), mens vind, sol og vann telles etter hvor mye strøm de produserer.
Når det trengs ca. 2,5-3 kWh kull til å produsere 1 kWh elektrisitet, gjør det at andelen fornybar energi av verdens primærenergi-bruk fremstår som mindre enn den faktisk er.
Tre ting på en gang
Fordi endringer av energisystemet er tidkrevende, må vi klare tre ting på en gang om vi skal nå Paris-målet: både effektivisere, elektrifisere og samtidig øke den fornybare kraftproduksjonen.
[1] Tall fra 2019 er oppsummert her: https://enerwe.no/elektrifisering-gasskraft-kronikk/gale-premisser-om-elektrifisering/381907
[2] Beregningsmetoden er publisert i Energy Strategy Reviews https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2211467X19300549?via%3Dihub#!
[3] Se f.eks. ENTSO-E sine omfattende scenario-studier https://www.entsos-tyndp2020-scenarios.eu/
[4] Se f.eks. https://www.energy-transitions.org/publications/making-mission-possible/
[5] Eurostat https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php/Electricity_production,_consumption_and_market_overview#Electricity_generation
[6] https://www.agora-energiewende.de/fileadmin2/Projekte/2019/EU_Big_Picture/153_EU-Big-Pic_WEB.pdf basert på EU's "EUCO3232.5-scenario" https://ec.europa.eu/energy/data-analysis/energy-modelling/euco-scenarios_en
[7] https://www.iea.org/reports/global-energy-review-2020/renewables
[8] https://www.power-technology.com/news/bloomberg-new-energy-outlook-2019-2/
Kronikken ble først publisert i EnerWe
