Brøytestikker har en sprakende og flott rødfarge. Perfekt til å lage kontorstoler, tenkte Flokk som i samarbeid med et forskerteam fra SINTEF har utviklet designstoler laget av resirkulert materiale.
– I motsetning til mye annet plastavfall har brøytestikker en knallfin farge, og så er det jo herlig for designeren å kunne bruke materialer fra et produkt som føles veldig norsk. Kortreist er det og, sier SINTEF-forsker Susie Jahren.
Fra miljøproblem til designstol
Hvert år står brøytestikker for 10.000 tonn plastavfall. Nå går de fra å være et miljøproblem til å bli vakre designstoler. Den norske møbelprodusenten Flokk kommer til å benytte 800 kilo svarte og knallrøde brøytestikker til å lage 200 kontorstoler som vil få en vakker rødbrun farge.
– Stolene kan enkelt demonteres og resirkuleres etter bruk. Dette er i samsvar med vår ambisjon om design for sirkulærøkonomien, forteller sjef for produktutvikling og merkevarer i Flokk Christian E. Lodgaard.
Her er resultatet: Stolen Capisco Puls 8010 – fra Håg. Foto utlånt av bedriften.
Evig sirkel av gjenbruk?
Forskningsprosjektet, som het Circular Seating, startet for nærmere tre år siden å utvikle stoler laget av en del gjenbruksmaterialer. Både Flokk og forskerne ønsket å ta det enda et steg videre og skape noe som var helhetlig sirkulært.
Prosjektet har sett på flere aspekter som kan bidra til dette. Blant annet ulike forretningsmodeller, som for eksempel leasing- og sitting-as-a-service tjenester av kontormøbler som vil kunne gi møbelprodusenten bedre kontroll over hva som skjer med stolen når den ikke lenger er i bruk, i tillegg til at de vil kunne utføre reparasjoner og vedlikehold. Det har også vært fokus på hva man kan gjøre for å lage en stol av gjenbrukt materiale som også er gjenvinnbart.
– Vi har sett på alle muligheter for å få stolen hundre prosent sirkulær, forteller Jahren.
Brøytestikker i store mengder
– Hovedårsaken til at plast egner seg for gjenvinning er at det finnes store volum og at det blir til avfall dersom dette ikke gjenvinnes. Og alle vet hvilke utfordringer vi står overfor når det kommer til avfall, sier Jahren.
Mekanisk testing: Det er viktig å ha kontroll på materialegenskapene, som stivhet og styrke, når man skal vurdere om et produkt kan lages av resirkulert plastmateriale. Her er ingeniør Paul McMahon i aksjon. Foto: Werner Juvik
Plasten har dessuten mekaniske egenskaper som ofte egner seg til produksjon av stoler, forteller SINTEF-forsker Åge Larsen.
– Kontorstoler er produkter med høye krav, men flere ulike typer plast kan benyttes. Gjenbruk av plasten i stoler må studeres for hvert enkelt produkt, sier han.
I tillegg til å karakterisere mekaniske egenskaper i brøytestikkene har forskerne sett på muligheten for bearbeiding med standard produksjonsmetoder, og materialet har latt seg tilpasse disse.
Tekniske kriterier avgjør bruken
Brøytestikkene oppfyller altså de tekniske kriteriene for å egne seg som materiale. I tillegg kommer de i riktig format, til riktig pris og i forutsigbare volum framover.
– Generelt sett er det en utfordring å finne rette produkter å bruke som gjenbruksmateriale, men jo nærmere man kan komme en lukket krets, jo bedre, sier Jahren. Panteordningen på plastflasker er et eksempel på en lukket krets alle kjenner til.
Statens vegvesen samler inn brøytestikkene og selger dem videre til en bedrift som håndterer avfallet. Det er derfor enkelt for Flokk å skaffe materialet.
Det ene minuset forskerne ser ved å benytte brøytestikker til stolproduksjon, er at Statens Vegvesen er i ferd med å bytte ut plast med et mer miljøvennlig alternativ.
– Dette er et godt eksempel på en av utfordringene man har når man jobber med sirkulær produksjon. Plutselig forsvinner materialkilden man har investert i å ta i bruk. Et optimalt materialvalg ville vært noe man kan basere seg på at man har tilgang på i store volum i overskuelig fremtid, men det er uansett fint for miljøet at det avfallet som finnes nå blir brukt, sier Jahren.
Circular Seating er støttet av Forskningsrådet, og er et samarbeid mellom SINTEF og Flokk. Prosjektet startet opp i 2018 og avsluttes i år med et totalbudsjett på 28 millioner kroner.
