– I dag vet vi at nærmere én av tre må jobbe i helsesektoren i 2060, men som samfunn har vi ikke råd til at store deler av arbeidstakerne jobber innen helse. E-helse, det vil si bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren, er en viktig del av løsningen for å gi mer bærekraft og samtidig bedre kvalitet i helsetjenestene, sier seniorforsker Frode Strisland i SINTEF Digital.
Som et av Europas største uavhengige forskningsinstitutter, utfører SINTEF flere tusen oppdrag hvert år for ulike kunder innen teknologi, samfunnsvitenskap og medisin.
Et av satsningsområdene til SINTEF er helse. Under EHiN, Norges største konferanse for e-helse, som arrangeres 9. og 10. november, skal flere av prosjektene presenteres.
Om 10-20 år vil det være en betydelig større andel eldre her i landet, noe som innebærer at flere må jobbe innen helse. Men det vil neppe være bærekraftig for resten av samfunnet, om en stor del av arbeidstakerne må jobbe i helsetjenesten.
– Behovet for å ta i bruk e-helseløsninger er derfor enormt. Vi må legge til rette for at eldre og syke kan leve godt hjemme, for å behandle forverringer av sykdom tidlig, og helst før det blir alvorlige komplikasjoner, forklarer Strisland. Istedenfor øyeblikkelig hjelp, kan det tilrettelegges og forebygges, noe Strisland mener er best for innbyggerne og billigst for samfunnet
Bruke tid på pasienten
Med begrensede ressurser er det viktig at helsepersonell kan bruke mest mulig av tiden til pasientbehandling, og ikke på å lete etter informasjon eller vente på andre.
– Da er vi nødt til å finne digitale løsninger, slik at nødvendig informasjon er tilgjengelig så aktørene i helsesektoren kan samarbeide og utveksle nødvendig informasjon til pasientens beste, forteller Strisland.
Takket være e-helseløsninger kan pasienter i større grad følges opp utenfor sykehuset, og gjerne i sitt eget hjem. Pasienter slipper reising og kan i stedet få behandling hjemme.
– Å ha folk liggende i sykehussenger er dyrt, og det kan være vel så bra for mange å få behandling på et "hjemmesykehus", forutsatt at helsevesenet har verktøy for å ha like god oppfølging av pasienten. Da er digitale løsninger en forutsetning.
Jobber med alle aktører
Som en uavhengig forskningsinstitusjon som ikke jobber med pasientbehandling til daglig, tror Strisland SINTEF er i stand til å se muligheter som ikke andre nødvendigvis gjør.
Den offentlige helsesektoren må vanligvis anskaffe løsninger gjennom anbudskonkurranser. Anbud fungerer flott for konkrete, veldefinerte oppgaver, men fungerer ofte dårligere når man trenger å utvikle, prøve ut og optimere løsninger over tid sammen med leverandører, pasienter og brukere.
– SINTEF kan spille en viktig rolle fordi forsknings- og innovasjonsprosjektene våre skaper arenaer der aktørene kan jobbe med behov, prøve ut løsninger og evaluere gevinster og effekter. Sånn kan det bli klarere hva som er gode løsninger. I e-helseprosjektene jobber vi tverrfaglig med helsesektoren og helsenæringen. Dessuten er vi opptatt av å ha med oss de pasientene, pårørende og andre som skal bruke løsningen, slik som leger og sykepleiere. Det er svært viktig at brukerne reelt blir tatt med i prosessen, utdyper han.
Vil roboter erstatte hjemmehjelpen?
E-helseforskningen ved SINTEF spenner vidt. Mens noen av forskerne designer nye helsetjenester muliggjort av digital støtte, finner andre ut av hvordan sensorer kan brukes, eller utvikler registreringsløsninger og personlige apper til å forstå hvordan pasienter har det. Det forskes også på hvordan aktørene kan samarbeide bedre, og hvordan sektoren kan utnytte den tilgjengelige digitale informasjonen til å optimere planer og oppgaver så pasienten får riktig behandling til riktig tid, samtidig som helsepersonellet brukes best mulig.
– Vi forsker også på pasientforløp – når fungerer det bra, hva er smertepunktene og hvordan kan en forhindre at pasienten har ubehagelige opplevelser, legger Strisland til.
Robotikk er et annet spennende område som vil kunne ha stor betydning. En robot kan for eksempel hjelpe med tunge løft. Mange vil nok også foretrekke en velfungerende robot framfor en hjemmehjelp dersom du må ha hjelp med dobesøk eller dusjing?
Et annet felt Strisland sier e-helseløsninger kan ha stor verdi, er i såkalte lav- og mellominntektsland med dårlig utviklede helsetjenester.
– I slike land kan innføring av digitale løsninger gjøre det mulig å ta ganske store kvalitetssprang i helsetjenesten forholdsvis raskt. E-helseløsninger vil derfor kunne gjøre en stor forskjell i disse landene.
Disse forskningsprosjektene presenteres under EHiN:
Elin Sundby Boysen og Mette Røhne: Helsehjelp på nye måter
Forskerne vil presentere resultater og erfaringer i innføring og bruk av kamerabasert digitalt tilsyn.
Hilde Færevik: Erfaringer fra digital omsorg med robot under pandemien
Færevik vil bidra i en sesjon der en diskuterer erfaringer fra digital omsorg med bruk av roboter under pandemien. Kan dette være en løsning for framtidas helse- og omsorgstjenester?
Anita Das: Fra motstand til motivasjon – hvilken betydning kan e-konsultasjoner ha i tannhelsetjenesten i Norge?
Das jobber med digitale løsninger som kan bidra positivt til barn og unges psykiske helse. Sesjonen handler om hvordan de jobber med tannhelsetjenesten for å kartlegge mulighetsrommet og potensialet for å benytte e-konsultasjoner som del av tannhelsetilbudet til barn og ungdom.
Konstantinos Antypas: Better eHealth across continents: experiences from Norwegian actors
Antypas snakker om BETTEReHEALTH, et EU-prosjekt med mål om å øke nivået på internasjonalt samarbeid innen e-helse, informere og styrke sluttbrukermiljøer og beslutningstakere til å ta de riktige beslutningene for vellykket implementering av e-helse.
