Batteriveikartet omhandler blant annet modellering av produksjonsprosessen til batterier og datainnsamling ved hjelp av kunstig intelligens. Og det har et tydelig avtrykk fra norske forskningsmiljø.
– Flere ledende forskningsmiljøer i Europa har gitt innspill, så det gir et godt bilde på hvor Europa er i løypa, sier forsker Simon Clark i SINTEF.
Da EUs veikart om batteriforskning for de neste 10 årene kom i 2020, var det med en tydelig SINTEF signatur. Nylig kom spesialutgaven “Advanced Energy Materials”, og igjen er forskere fra det norske forskningsmiljøet tungt involvert.
Simon Clark er en av de rundt 150 forskerne i SINTEF som utforsker ulike aspekter ved batteriverdikjeden. Foto: Tonje Nermark
Veikartet foreslår ulike typer forskning som må til slik at vi kan endre måten vi utvikler og designer batterier på. Målet er å øke både ytelse og holdbarhet, men også se på sikkerhet, bærekraft og å gjøre batteriene billigere. Hensikten med veikartet er også å etablere en felles europeisk forskningsinnsats som støtter behovet for å etablere battericelleproduksjon i Europa.
– Veikartet belyser også hva som blir satsingsområdene de neste årene. Vi sitter sentralt i utviklingen, legger han til.
Les også: Battery2030+ storskala forskningsinitiativ
Forskningssamarbeid nytter
– Batteriindustrien vokser raskt, og de vanlige industrigigantene som Tyskland, Kina og USA leder an. Men Norge er godt posisjonert og sitter dermed på mer kompetanse enn størrelsen skulle tilsi, sier Clark.
– Norge tilbyr en sjelden kombinasjon av veletablert industriell infrastruktur, billig og ren elektrisitet, og ledende forskningsinstitutt som gir god innflytelse.
Les også: Nytt batterilaboratorium skal gi starthjelp til batteriprodusenter
Nye digitale verktøy
Norge er ifølge Clark godt tjent med å delta i europeisk batteriforskning:
– SINTEF er med i en rekke batteriaktiviteter og EU-prosjekter. Det er svært nyttig og sørger både for ny kunnskap i tillegg til at det gjerne genererer nye prosjekter. Mange av de digitale verktøyene vi er med og lager nå gjennom EU-prosjektene BIG-MAP og BattINFO, er også unike i verdenssammenheng, sier han og fortsetter;
– Verktøyene vil også være åpne for alle. På den måten vil batteriutviklingen kunne skyte fart ytterligere. Det er smart for Norge å være en del av europeisk forskning på denne måten, for å være med på det globale batterikappløpet som pågår nå, poengterer Clark.
