I Norge finnes det tusenvis av fotballbaner, ballbinger og andre ballplasser som er dekket av kunstgress. Mellom de eviggrønne «gresstråene» ligger det tonn på tonn av svarte små gummibiter med dempende effekt, og det er disse det nye regelverket er rettet mot.
Innspill fra forskerne hadde effektForskere fra NILU, Akvaplan-niva og SINTEF samarbeidet i forskningsprosjektet MARS (2017-2019), og sendte i 2019 et felles høringsinnspill til reguleringsforskriften. Der understreket de at det var svært viktig å redusere gummigranulatutslipp fra kunstgressbanene. I særdeleshet gjelder dette baner med dekke av SBR-materiale. SBR står for «Styrene-Butadiene-Rubber», og er laget av gamle bildekk.
Innspillene som gjaldt spredning av mikroplast fra kunstgressbanene har tilsynelatende blitt hørt i arbeidet med forskriften, og det setter forskerne pris på. Samtidig bemerker de at miljøgift-aspektet fortsatt er underkommunisert.
Gummigranulatet inneholder miljøgifter
– Bildekk laget av SBR skal for eksempel ikke kastes sammen med annet avfall, de må sorteres for seg og leveres inn til forhandler eller avfallsanlegg. Det er fordi SBR-materialet både inneholder og skiller ut et bredt spekter av miljøgifter, forklarer seniorforsker Lisbet Sørensen fra SINTEF Ocean. Men det er altså fortsatt lov å kverne dem i småbiter og fordele dem på kunstgress.
Ifølge en studie utført av COWI er det funnet både ftalater, alkylfenoler og tungmetaller i gummi fra bildekk og i avrenningsvannet fra kunstgressbaner.
– MARS-prosjektgruppen fant i tillegg ut at benzothiazoler og andre organiske stoffer lekker ut i kontakt med sjøvann. I kombinasjon kan dette føre til høy dødelighet i marine hoppekreps, sier seniorforsker Claudia Halsband fra Akvaplan-niva.– I tillegg brytes gummigranulatet videre ned til mikroplastpartikler i hav og miljø, noe som også har skadelige følger.
Vil redusere forurensningen med over 90%
I prosjektet «Sjekk kunstgressbanen!» i 2017 fant forskerne i samarbeid med skoleelever over hele landet ut at av omtrent 1% av gummipartiklene per 11-bane forsvant på ulikt vis hvert eneste år. Dette tilsvarer totalt ett tonn for én kunstgressbane, noe som igjen betyr at minst tusen tonn forsvinner fra alle 11-banene i Norge til sammen. I tillegg kommer gummi fra mindre baner og andre kunstgressanlegg.
Gummigranulat fra kunstgressbanen blir ofte med spillerne hjem i sko og klær. Bildet er tatt i forbindelse med prosjektet «Sjekk kunstgressbanen» i 2017. Foto: Christine F. Solbakken, NILU
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn sier i en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet (KLD) at plastforurensning i naturen er et stort problem, både på land og i havet. I Norge ender mer enn 1500 tonn gummigranulat fra kunstgressbaner i naturen hvert år. Den nye forskriften, som trer i kraft 1. juli 2021, tar sikte på å redusere denne forurensningen med over 90 prosent.
Blant tiltakene regjeringen innfører for å hindre spredningen av gummigranulat fra kunstgressbanene er
- krav til fysiske barrierer rundt banen
- krav til snørydding, oppsamling og behandling av granulatholdig snø
- tiltak for å hindre at spillere og dommere tar med seg og sprer videre granulat når de forlater kunstgressbanen
- eieren av kunstgressbanen skal dessuten vurdere om det lar seg gjøre å benytte annet dempende materiale enn gummigranulat, og gjøre det der det er mulig
I tillegg pålegges de ansvarlige for kunstgressbanene der det brukes gummigranulat å informere brukerne om risikoen for å spre gummibitene videre, og om tiltakene for å forhindre dette.
Forskerne vil ha totalforbud
I pressemeldingen skriver KLD også at EU vurderer tiltak for å redusere bruken av gummigranulat, og at et forbud er ett av forslagene – men at dette nok ligger langt fram i tid.
– Risikoen for at SBR-gummigranulat fra kunstgressbaner havner på ville veier er fortsatt høy, sier seniorforsker Dorte Herzke fra NILU. – Havner gummigranulatet ute i hav eller økosystem på land så kan det gjøre skade på både miljøet og på dyrs og menneskers helse. Den nye forskriften er et skritt i riktig retning, men som vi skrev i høringsinnspillet vårt må en komplett utfasing av SBR-granulat være målet. Derfor håper vi at EU og Norge vedtar enda strengere regler om ikke altfor lenge.
SINTEF Ocean har et løpende arbeid knyttet til problematikken rundt gummigranulat. Se denne siden for å lese mer.
Saken ble opprinnelig publisert av Christine Forsetlund Solbakken i NILU her.
