«Sirkulærøkonomi» er ordet som forskerne, økonomene og politikerne bruker. Det betyr at alle produktene vi har, skal brukes så lenge som mulig, repareres, forbedres og brukes om igjen.
Flere arbeidsplasser
Ofte møtes nye grep for å bedre miljøet, med beskjed om at de vil bli for dyre og gå ut over økonomien og arbeidsplassene. Men er det slik i virkeligheten? Nei, i hvert fall ikke så lenge vi snakker om sirkulærøkonomi, forteller Susie Jahren.
Hun er senior forretningsutvikler hos SINTEF Industri. Der har forskerne rett og slett regnet på hva som kommer til å skje hvis alle produktene vi bruker, lages for å leve lenger og repareres oftere.
– Hvis hele verden går over til sirkulærøkonomi, betyr det 2,5 prosent flere arbeidsplasser. Men i alle omstillinger er det noen som vinner og noen som taper. Derfor har vi gjort den samme studien på norsk basis, sier Jahren.
Tallene viser at sirkulærøkonomi i Norge gir omtrent de samme gode resultatene som sirkulærøkonomi på verdensbasis.
Nylig lanserte SINTEF-forskere og samarbeidspartnerne Skift, WWF, og Deloitte ti prinsipper for et mer sirkulært næringsliv. Nå ønsker de seg en bred oppslutning blant norske bedrifter.
– Dette initiativet er fra næringslivet og for næringslivet, det er på høy tid at vi går fra ord til handling, sier administrerende direktør i Skift, Bjørn Kjærand Haugland, og legger til:
– Dette er en modell vi har hatt stor suksess med både for Grønnvaskingsplakaten og Ti prinsipper for grønt innkjøpsvett. En tar stilling, signerer og engasjerer egne ansatte, for så å lage konkrete handlingsplaner. Deretter møtes man på tvers av bedrifter og bransjer for å dele både fremskritt, dilemmaer og utfordringer, og lære sammen. Slik går vi fra ord til handling.
Reparasjon og caffè latte
– Hvis vi dobler levetiden på personlig elektronikk, kan det skape cirka 12 000 ekstra arbeidsplasser i Norge, forteller Susie Jahren i SINTEF. Hun snakker om nye reparasjonsjobber, kanskje flere leasingtjenester – og til slutt står hver enkelt av oss igjen med mer penger som vi kan bruke på alt fra en ekstra caffè latte til å støtte lokale butikker.
– Ser vi på de tre bransjene møbler, tekstiler og elektronikk sammen, kunne de tre alene gitt Norge 20 000 ekstra arbeidsplasser, tilsvarende cirka 15 milliarder kroner ekstra i norske lommer. Dessuten er dette spredt verdiskapning – den kan gjerne skje ute i distriktene, sier hun.
Ivrig næringsliv
Det som må til, er litt tilrettelegging. Næringslivet selv vil gjerne komme i gang. Forskningsleder Vibeke Stærkebye Nørstebø bruker byggenæringen som eksempel – det er mange forskrifter som gjør det vanskelig å bruke byggematerialer på nytt, og de er gjerne der for å beskytte oss som forbrukere.
– Ombruk av elementer i nye bygg burde ideelt sett være billigere. Men det er ikke nødvendigvis dyrere, heller – bare litt mer komplisert. Det vi mangler, er å få tilrettelagt så det skal bli enkelt å handle med brukte varer og et regelverk for å bruke dem på nytt, forteller hun. Hvis nye bygg bruker 20 prosent gjenbruksmaterialer, kan det skape 4900 nye jobber i Norge og 6,3 milliarder kroner i ekstra inntekter, har forskerne funnet ut.
– Meningen er at næringslivet kan skrive ut denne listen som en plakat, skrive under på den, forplikte seg til å følge den og gjerne henge den opp på veggen. Dette er ti førende prinsipper. Næringslivet er utålmodig og vil komme i gang. Her kan vi hjelpe dem på vei, sier Susie Jahren.
Utleie av klær og tilbehør har blitt god forretning og øker i popularitet. Et godt eksempel på sirkulær forretningsdrift, mener forskerne. Illustrasjonsfoto: iStock/holly harry
Dette er «De ti bud»:
Ti prinsipper for sirkulær økonomi i næringslivet – du skal:
- Ta en aktiv ledelse for en sirkulær økonomi
- Vri eksisterende forretningsmodeller til sirkulære modeller.
- Utvikle produkt- og tjenesteportefølje til sirkulære varianter.
- Legge om til regenerative prosesser, produksjon og drift.
- Dele ressurser.
- Behandle egne eiendeler for maksimal livslengde, ressursutnyttelse og gjenbruk.
- Gjøre mer sirkulære innkjøp.
- Arbeide for rammebetingelser som gir økt sirkularitet.
- Samarbeide opp- og ned og på tvers av verdikjeder for å maksimere de sirkulære mulighetene.
- Prioritere teknologiutvikling og en datadrevet sirkulærøkonomi.
Les mer utfyllende om rådene i faktaboksen under:
Ti steg mot sirkulær forretningsdrift:
Dette er de ti prinsippene for sirkulær økonomi i næringslivet, og som bedrifter kan forplikte seg til:
1. Ta en aktiv ledelse for en sirkulær økonomi
Vi vil styrke kompetanse, eierskap og kultur på sirkulærøkonomi i vår virksomhet. Vi vil inkludere sirkulære prinsipper i virksomhetens bærekraft- og klimastrategier, sette mål som støtter dette og rapportere på vårt arbeid og våre resultater.
Eksempel: Skriv en plan for sirkulær økonomi, på samme måte som det lages planer for utslippsreduksjoner i bedriften. Kan du bruke mer fornybare råvarer, eller sløse mindre?
2. Vri eksisterende forretningsmodeller til sirkulære modeller
Vi vil revurdere våre forretningsmodeller og hvordan virksomheten i dag skaper verdi, for å se hvordan de kan gjøres mer ressurseffektive og sirkulære. Vi vil ikke være tilbakeholdne med å la nye, sirkulære løsninger ta markedsandeler eller vinne markeder fra gamle og mer sløsende varianter.
Eksempel: La retur og reparasjon av varer bli enn del av fortningsmodellen. Ikea kjøper nå tilbake sine gamle produkter og legger ved demonteringsinstruks. Bergans skal nå starte med utleie av parkdresser for barn – de vokser jo fort.
3. Utvikle produkt- og tjenesteportefølje til sirkulære varianter
Vi erkjenner at inntil 80 prosent av miljøavtrykket til våre produkter og tjenester kan være låst allerede i designfasen av disse produktene og tjenestene. Derfor vil vi i alt fremtidig designarbeid etterstrebe at vugge-til- vugge-prinsipper legges til grunn, slik at miljøavtrykket reduseres og materialer kan komme tilbake i økonomien for ny verdiskapning etter hver gangs bruk.
Eksempel: En møbelprodusent kan bruke gjenvunnet materiale og sikre at produktet kan gjenvinnes på nytt etter bruk. For eksempel har nå Flokk utviklet en kontorstol som lages av gamle brøytestikker.
4. Legge om til regenerative prosesser, produksjon og drift
Vi vil etterstrebe å utvikle produkter og forsyningskjeder som gjenoppretter, fornyer eller revitaliserer de energikilder og materialer vi bruker. For å få til dette, vil vi arbeide systematisk for å redusere energi- og materialforbruk og avfall, samt skifte til bærekraftig, fornybar energi og giftfrie sirkulære materialer og produksjonsprosesser i egen produksjon og logistikk.
Eksempel: Bruk fornybar energi og materialer som ikke skader miljøet under produksjon.
5. Dele ressurser
Vi vil se etter muligheter for sambruksløsninger og å dekke våre behov gjennom tjenester og deling fremfor å eie selv. Vi vil også gjøre egnede eiendeler tilgjengelige for utleie og annen deling, og tilrettelegge for gjenbruk eller bruktsalg av disse.
Eksempel: Kan du leie eller lease utstyr? Kan man dele kontorlokaler, eller maskiner? Både maskiner og arealer kan ofte deles.
6. Behandle egne eiendeler for maksimal livslengde, ressursutnyttelse og gjenbruk
Vi vil vedlikeholde, reparere og kreativt renovere og gjenbruke våre eiendeler (biler, interiør, bygg, maskiner o.l.) for å maksimere deres levetid og utnyttelsen av ressursene i disse eiendelene.
Eksempel: Kjøp møbler med lang levetid, eller velg leasing. Jobb for mindre bruk og kast av elektronikk som pc'er og telefoner. De kan som oftest repareres.
7. Gjøre mer sirkulære innkjøp
Vi vil være tydelig på hvilke behov vi har, og så langt det lar seg gjøre la det være opp til tilbyderne å foreslå beste løsning – produkt eller tjeneste. I innkjøpsprosessen vil vi etterspørre livssyklusinformasjon, avfallsmengder og forurensning samt fremtidige mål for dette. Vi vil prioritere å kjøpe varer og tjenester basert på produktvarighet, kvalitet, andelen gjenbruksmaterialer, samt muligheter for flerfunksjonalitet og nye anvendelser etter bruk.
Eksempel: Bruk forbrukermakt når du kjøper varer – krev at de skal kunne repareres eller gjenbrukes.
8. Arbeide for rammebetingelser som gir økt sirkularitet
Vi vil støtte dialog og initiativer med myndighetene og andre interessenter slik at vi stadig finner bedre insentiver, rammebetingelser og ordninger som styrker den sirkulære økonomien.
Eksempel: Vær åpen om de problemene din bedrift møter for å lykkes med sirkulær tankegang, og gi tydelig beskjed til beslutningstakere om dine erfaringer.
9. Samarbeide opp- og nedover og på tvers av verdikjeder for å maksimere sirkularitet
Vi vil delta i og støtte samarbeidsfora med relevante aktører og interessenter for å optimalisere ressursforbruk for hele livsløpet til våre produkter/tjenester. Vi vil dele nøkkelinformasjon og skape transparens både i egen verdikjede og på tvers av bransjer og sektorer.
Eksempel: Tenk på at sirkulær økonomi krever samarbeid "over hele linja". Kan din bedrift delta i lokale nettverk eller verdikjeder som kan fremme mer effektiv bruk av ressurser sammen?
10. Prioritere teknologiutvikling og en datadrevet sirkulærøkonomi
Vi erkjenner at åpenhet, transparens, digitalisering og gode data er avgjørende for å lykkes i overgangen til en sirkulær økonomi - både for å styrke tillitten mellom næringsliv og samfunnet, men også mellom ulike aktører i næringslivet. Vi vil derfor se etter muligheter hvor teknologiske løsninger (AI, big data etc) kan dematerialisere produkter/tjenester, gi en bedre ressursoptimalisering, sikre bedre håndtering av råvarer, gi bedre kontroll og oversikt over produkter gjennom verdikjeden og dermed kvalitetssikre informasjonen til alle våre interessenter.
Eksempel: Del informasjon! Er du en byggherre som sitter med masse murstein – la omgivelsene vite om det, slik at andre kan benytte det som er avfall for deg.
Vi trenger også politisk vilje
WWF jobber for en verden med mindre utslipp og mer natur.
– Ved å gå over til en sirkulær økonomi kan vi minimere fotavtrykket fra økonomien vår, og bidra til at vi lever innenfor planetens tålegrenser, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens Naturfond. Hun synes det er gledelig at norsk næringsliv er fremoverlente og ønsker å ta grep i egen virksomhet.
– Men de trenger også politisk vilje for å komme i mål. Vi håper klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn tar imot signalet fra næringslivet og legger til rette for at bedrifter kan bli mer sirkulære. Den kommende strategien for sirkulær økonomi er en perfekt anledning til å utvide verktøykassen fra politisk hold, og gjøre den treffsikker for næringslivet, sier Andaur.
På nettstedet Circularebusiness.no finner du flere ressurser.
Publikasjoner:
- Studie av potensialet for verdiskaping og sysselsetting av sirkulærøkonomiske tiltak Utvalgte tiltak og case. Rapport nr. 2020:00958 fra SINTEF på oppdrag fra Avfall Norge, LO og Virke, med medfinansiering fra Klima- og miljødepartementet.
- Reduserte klimagassutslipp og overgang til lavutslippssamfunn gjennom strategier for sirkulær økonomi. Rapport nr. 2020:00416 fra SINTEF på oppdrag fra Enova.
