Kristin Jordal, seniorforsker ved SINTEF Energi, tildeles SINTEFS pris for fremragende forskning 2020. Prisen får hun for fremragende arbeid over tid med forskning og utvikling innen fag- og forretningsområdet CO2-fangst og -lagring (CCS).
"Forskningen er godt dokumentert gjennom en stor prosjektportefølje. Den har samfunnsmessig og internasjonal betydning og gir et viktig bidrag til realiseringen av det grønne skiftet," skriver juryen i sin begrunnelse.
Innstillingen som resulterte i at Jordal ble årets prisvinner, er nært koblet opp mot klima- og energiutfordringene verden står midt oppe i:
"Bidrag som har svært stor betydning"
"SINTEFs prosjektportefølje på rundt 200 MNOK/år innen CCS ligger til grunn for den betydelige holdningsendringen blant industriaktører og politikere vi i dag ser knyttet til CCS og hydrogen som bidragsytere til et karbonnøytralt samfunn i 2050. Ingen person i SINTEF eller utenfor kan skape denne endringen alene, men det er helt klart at Jordals bidrag de siste 20 årene har vært, og er, av svært stor betydning," heter det i innstillingen.
Doktorgrad knyttet til varmekraftverk
Hos SINTEF Energi leder Jordal faglaget Energiprosesser. Hun vokste opp i Falun i Sverige og er maskiningeniør, med mastergrad og doktorgrad fra Lunds Tekniska Högskola. Begge deler innenfor termisk kraftverksteknikk. Altså varmekraft på godt norsk.
Til Trondheim kom hun som postdoc-student ved NTNU i 2002. Nærmere bestemt for å jobbe med CO2-fangstprosesser tilpasset gasskraftverk. Etter to år ved NTNU og ett år hos Vattenfall i Sverige som seniorforsker, kom hun tilbake til Norge som forsker ved SINTEF mot slutten av 2004.
Mange publikasjoner og hyppig sitert
Jordal har totalt 43 internasjonale publikasjoner (19 som førsteforfatter) og er sitert 1640 ganger.
Her er noen av aktivitetene hun er – og har vært – involvert i:
- Innenfor EU-programmet Horizon 2020 (EU H2020) leder hun prosjektet ACCSESS (200 millioner kroner) som er under etablering nå. Prosjektet omhandler blant annet klimapositive løsninger, herunder bruk av biomasse i industrielle prosesser med CCS.
- Hun har deltatt med flere avgjørende bidrag i strategiarbeidet til EUs teknologiplattform Zero Emissions Platform.
- Hun sitter i kjernegruppen for SINTEFs konsernsatsing Klimapositive løsninger.
- Hun ledet EU H2020-prosjektet CEMCAP i perioden 2015-2018 (100 millioner kroner). Prosjektet resulterte i en innovativ ny metode for å sammenlikne de ulike CO2-fangstteknologiene som kan brukes av sementprodusenter.
- Hun var med på å initiere og etablere Climit Demo-prosjektet Preem CCS. Et samarbeid mellom Aker Carbon Capture, Gassnova, den Svenska Energimyndigheten og SINTEF. Her har Akers aminteknologi blitt demonstrert ved raffineriet til det svenske petroleums- og biodrivstoffselskapet Preem i Lysekil.
- I 2016 sto hun sammen med kolleger bak publikasjonen: "Hydrogen production with CO2" Den bidro til den nye tenkingen omkring hydrogen fra naturgass, energiomforming som blir avgjørende for transisjonen til et karbonnøytralt samfunn. Publikasjonen ble finansiert gjennom forskningssenteret FME BIGCCS, der Kristin var en sentral strateg.
- Fra 2006 var hun prosjektleder i EU FP6-prosjektet ENCAP (2004-2009, 200 millioner kroner). Prosjektet var et av de første store EU-prosjektene innen CCS. Her ble flere metoder for CO2-fangst fra gasskraftverk og kullkraftverk testet og evaluert.
SINTEFs pris for fremragende forskning er på 150 000 kroner.
