Hvordan fyre smart i den gamle ovnen på hytta?

Energiforskerne og vedfyringsekspertene Øyvind Skreiberg og Morten Seljeskog i SINTEF har forsket på vedfyring i snart 30 år og er hyppig brukt som rådgivere for norske vedovnsprodusenter. Her deler de sine råd og svarer på spørsmål om vedfyring i gamle og nye ovner.

I dag er litt over halvparten av ovnene våre av den nye og rentbrennende sorten, som har såkalt to-stegs lufttilførsel. Som de fleste nå (forhåpentligvis) vet, skal man tenne opp på fra toppen i slike ovner:

– Bruk tennbriketter, tenn på toppen av bålet og ha riktig mengde med ved i brennkammeret, sier Øyvind Skreiberg. Det gjelder for både gamle og nye ovner.

Her er regelen at man ikke skal fylle ovnen for full: Ikke legg inn mer enn 25 prosent av volumet i ovnskammeret. Det bidrar til at vi raskt får høy nok temperatur i forbrenningssonen, slik at de forurensende gassene og partiklene brennes helt opp.

– Dette hindrer også at det legger seg et ergerlig lag med sot på ovnsglasset, presiserer SINTEF-forskeren.

Tenn opp fra toppen også i gamle ovner. Bruk nok ved og tennbriketter under opptenning, og sørg for at den minste veden ligger øverst. Illustrasjonsfoto: iStock VIS MER

–  Poenget er å aktivere kun toppen av veden, fordi forbrenningssonen beveger seg nedover etter hvert som den forbrennes. Plasser de minste vedkubbene under tennposene og de største nederst. Små kubber tar fortere fyr enn store og tørre vedkubber tar naturligvis fortere fyr enn våte.

Men hva med de gamle ved-klenodier som står i norske hytter og hus? Hvordan brenner man veden så rent og effektivt som mulig i disse?

Disse klenodiene har ikke to-stegs lufttilførsel og bør bare brukes på såkalt nominell effekt, sier Øyvind Skreiberg, og utdyper:
– Nominell effekt betyr at man må fyre med rett mengde ved i forhold til ovnens størrelse.

Og hva med rundfyring i slike ovner?

– Ved å strupe igjen på lufttilførselen oppnår man såkalt rundfyring, dvs. lav effektavgivelse. Dessverre øker utslippene av partikler og uforbrente gasser mer og mer jo lavere effekten blir i forhold til den nominelle effekten. Da gjør du miljøet en skikkelig bjørnetjeneste, sier Øyvind Skreiberg. I tillegg øker rundfyring faren for pipebrann. Da blir det viktig å feie pipa oftere.

Kan man rundfyre i en moderne ovn?

– Joda, det kan man, og moderne ovner er designet for å takle dette til en viss grad. Utslippene ved rundfyring vil øke også i nye ovner, men i mye mindre grad enn i gamle ovner, svarer forskeren.

Vi vet at tørr ved er best. Men hvordan skal vi sjekke at den faktisk er tørr nok?

– Veden som benyttes bør absolutt være tørr, både med tanke på utslipp og fyringsøkonomi. Har veden høy fuktighet så benyttes en god del av vedens energiinnhold til å fordampe vannet. Det er varme som kun kan utnyttes når vanndampen til slutt kondenserer i kråkenes kongerike, svarer Skreiberg.

Det finnes flere triks for å sjekke fuktigheten i vedkubber, for eksempel ved å slå to vedkubber sammen, en «hul/smellende» lyd indikerer tørre kubber og en «dump» lyd våte kubber. En kuriositet, det er også mulig å blåse såpebobler gjennom en tørr vedkubbe i lengderetningen, men ikke hvis den er for fuktig. Billige fuktighetsmålere for ved er det også mulig å få kjøpt. Generelt, vedkubbene bør lagres tørt over sommeren for å sikre tørre nok kubber, og lagring et par dager inne og gjerne nærme ovnen før bruk er fornuftig.

Moderne ovner er mer effektive enn gamle. Og de gir langt lavere utslipp under vedfyring. Illustrasjonsfoto: iStock VIS MER

Hvordan vet jeg at pipa har god nok trekk?

– Pipa har god nok trekk når den klarer å suge tilstrekkelig luft gjennom luftspjeldene for å forsyne forbrenningen. Hvis det brenner dårlig og flammene ikke strekker seg oppover, er trekken sannsynligvis dårlig. Trekken skapes av oppdrift, på grunn av tetthetsforskjellen på varm røykgass og kald uteluft. Og, jo høyere pipe, jo bedre trekk. Noen ganger kan det derfor lønne seg å mure på pipa en drøy halvmeter.

– Men i praksis er det noe trekk i alle piper hvor varm romluft går opp i pipa og erstattes av kaldere uteluft gjennom lufteventiler. Ved opptenning lønner det seg å holde ovnsdøra litt åpen et par minutter inntil trekken etablerer seg. Trekken øker når veden antennes og varm røykgass stiger opp i pipa. Hvis røykgassen er for kald blir trekken dårlig. Likeså hvis pipa er lekk: da brukes trekken til å suge luft gjennom lekkasjeåpningene istedenfor gjennom luftspjeldene på ovnen, legger han til.

– Blåser det mye så kan trekken bli både bedre og verre, avhengig av om vinden skaper et ekstra sug eller blåser ned i pipa. En pipehatt vil redusere dette problemet. En siste utvei er å montere en røykgassvifte.

– Uansett gammel eller ny ovn, er det viktig å ha god trekk i pipa, dvs. sikre tilstrekkelig lufttilførsel til ovnen. Deretter er det spjeldinnstillingene som regulerer den faktiske lufttilførselen til ovnen. En dårlig pipe (dårlig trekk) blir fort kritisk for forbrenningsprosessen, med ditto høye utslipp.

Hva er forskjellen på vedfyring i gammel kontra ny ovn?

I denne sammenhengen er det lurt å vite litt om de ulike luftstrømmene i en vedovn:

• Primærluft er den lufta som ovnen tilfører direkte til vedkubbene. I nye ovner benyttes denne først som spyleluft, dvs. kommer ovenfra og strømmer ned foran glasset for å holde det rent og svinger deretter direkte mot vedkubbene.
• Sekundærluft er den lufta som kommer inn et stykke over vedkubbene for forbrenning av de brennbare gassene som frigjøres fra vedkubbene.
• Opptenningsluft er rett og slett ekstra primærluft som tilføres direkte til vedkubbene for å raskt starte bålet når ovnen er kald og trekken i pipa ikke er tilstrekkelig.

Så til forskjellen på nytt og gammelt:
I nye ovner har du som regel ett luftinntak som forsyner ovnen med både opptenningsluft, primærluft og sekundærluft, og hvor fordelingen reguleres med kun en hendel.  Primærluften fungerer også som spyleluft som holder glasset rent.

Når det begynner å brenne bra, kan opptenningsluften stenges og primærluften reduseres ved å redusere åpningen på luftinntaket med hendelen. Dette øker andelen sekundærluft som sørger for en jevn og ren forbrenning av de brennbare gassene som frigjøres fra vedkubbene. Slik regulerer du også ovnens effekt. Mindre primærluft gir redusert avgassing fra vedkubbene og dermed lavere effekt.

I en gammel ovn kommer all luft som opptennings- og primærluft, og for å sikre så god som mulig forbrenning skal ikke denne strupes for mye igjen. Allikevel, selv om alt gjøres rett i en gammel ovn vil ikke partikkelutslippet bli like lavt som fra nye ovner. Gamle ovner, produsert før 1998, opererer rett og slett med et utdatert forbrenningsprinsipp, dvs. har ikke tilførsel av sekundærluft.

Hva er virkningsgraden i gammel kontra ny ovn?

– Gamle vedovner, som har dårligere virkningsgrad enn nye, gir ikke automatisk mindre effekt enn nye vedovner siden de ofte er litt større. Men de forbruker mer ved for å gi samme varme til rommet. Gamle ovner gir generelt høyere temperatur inn i pipa, og de opererer med høyere luftoverskudd: De suger inn mye mer luft enn det som i teorien trengs for å oppnå fullstendig forbrenning. I tillegg er de mer lekk fordi pakninger og kitt blir dårligere eller smuldrer opp med tiden. Alt dette medfører dårligere virkningsgrad enn i nye ovner.

Forskeren presenterer et enkelt regnestykke: du kjøper ved for 100 kroner, virkningsgraden er Y (mellom 0 og 1), det vil si at 100 (vedmengde i kroner)  x Y (virkningsgrad) er antall kroner som går til oppvarming av rommet – resten går til kråkene.

Går det mye raskere å varme opp et rom med en ny ovn?

– Ja, med en ny vedovn går det raskere, på grunn av høyere virkningsgrad. Nye vedovner har også betydelig større glassareal, det gir strålingsvarme direkte gjennom glasset. Dette gir raskere varme til rommet og til deg som sitter foran vedovnen. Skal du kjøpe ny vedovn så kan produsent og selger hjelpe til med å velge rett vedovn til nettopp din bolig, svarer Skreiberg og legger til:

Det kan nemlig også bli for varmt: Spesielt i moderne og energieffektive boliger er det viktig å velge en vedovn som ikke har for høy effekt. Da slipper du å åpne vinduer (som du ikke skal gjøre i en bolig med balansert ventilasjon) for å unngå at det blir for varmt.

Er det mulig å beregne hvor mange år man bruker på å «spare inn» investeringen med en ny vedovn?

– Med en virkningsgrad på 50 prosent for en gammel ovn og 80 prosent for en ny ovn, blir varmen 60 prosent dyrere i en gammel ovn. Det betyr at for hver krone så gir du 30 øre mer til kråkene enn med en ny ovn.

Kjøper du ved til supermarkeds- eller bensinstasjonspris betaler du kanskje helt opp til 1 krone per kWh. Så her er de store penger å spare ved å bytte til en ny vedovn.

– Nå er ikke fyringsøkonomi den eneste grunnen til å bytte ut den gamle ovnen, det får også betydelige positive miljø- og helseeffekter, men verdien av disse er selvfølgelig vanskeligere å prissette på et individnivå, men har du miljøsamvittighet bør dette være et avgjørende moment. Du byttet sikkert gladelig ut din bilderørs TV med flatskjerm for noen år siden – forskjellen i teknologiutvikling mellom en gammel og en ny vedovn er sammenlignbar. 

Saken ble første gang publisert i 22.03.16 og ble oppdatert 30.03.21

Kilder: SINTEF