Stortinget vedtok nylig å stille krav til 4G mobildekning langs riksvegene. Et nødvendig og i utgangspunktet offensivt vedtak. Men når vi nå skal tette hullene i dagens mobildekning i vegnettet, bør vi samtidig sikre at utbedringen baseres også på de behovene fremtidens biler vil ha.
Satt på spissen bør vi heller bygge to basestasjoner i dag for å dekke fremtidige behov, enn å bygge kun én. Ellers risikerer vi å ende opp med et behov for tre stasjoner om noen år, grunnet ugunstig plassering av den første.
Om vi satser kun på «lappetiltak» for å bedre telenettet langs vegen, er det med andre ord lett å spare seg til fant.
Ha to tanker i hodet
Stortinget begrunner kravet om full mobildekning langs norske veger med hensynet til sikkerhet og beredskap: Alle trafikanter som utsettes for ulykker eller uhell, skal kunne ringe etter hjelp.
Vel og bra. Men her er det viktig å ha to tanker i hodet samtidig. Utbygging av mobilnett er kostbart. Derfor må vi ikke bygge bare for behovet i dag.
Paradigmeskifte kommer
Vi står foran et paradigmeskifte innenfor kjøretøyteknologi, med innføring av ny automatikk i bilene og etter hvert økende grad av selvkjøring.
Disse teknologiene krever stabil og god oppkobling. Det vil si dataforbindelser som gjør hjernene i alle biler i stand til å dele informasjon med hverandre – om kø, forankjørende bilers fart, glatte veier og ulykker.
Først når dette er på plass, får vi nyttiggjort oss hele spekteret av muligheter som ny automatikk og etter hvert selvkjørende biler gir for et tryggere, mer effektivt og mer miljøvennlig transportsystem.
Dekning blir nøkkelen
Kjøretøyene alene vil nemlig ikke gi disse gevinstene. Dekning blir nøkkelen. Så da er spørsmålet: Hva slags teleinfrastruktur vil økende automatisering kreve?
Dette er hovedtema i innovasjonsprosjektet LambdaRoad som Statens vegvesen og Sintef har initiert og som Forskningsrådet støtter.
Her kartlegger vi både dagens dekning i vegnettet og hvordan dekningen kan styrkes med tanke på kommende behov.
- Les også: Dette må du må vite om cybersikkerhet
Lær av nytenkning om E39
Tidsperspektivet for innføring av selvkjøring er usikkert. Det eneste sikre er at innfasingen blir skrittvis, og at dekningsbehovet dermed vil øke gradvis.
Det er fristende å lære av nytenkning som vårt eget Sintef har lansert angående planene om en fergefri E39.
Nærmere bestemt et forslag om at kun noen av de foreslåtte tunnelene og bruene bygges, mens resten av fjordkryssingsprosjektene holdes på vent til rimeligere og mer fleksibel teknologi (små autonome ferger) er på plass.
Overført til styrking av telenettet langs riksveiene, vil denne filosofien innebære å:
- Tette utvalgte dekningshull nå ved hjelp av eksisterende 4G-teknologi.
- Vente med øvrige utbedringer til vi vet mer om kravet til oppkobling for fremtidens biler, spesielt sett i lys av hvordan utrulling av 5G-nett endrer mulighetene og utfordringene for dekning langs vegen.
- Vurdere også andre teknologier som kan tenkes brukt til å tette dekningshullene. Alt fra veletablerte wifi-løsninger, til det mer futuristiske Starlink-konseptet til Elon Musk: satellittbasert bredbånd til områder som dekkes dårlig av infrastruktur på bakken.
Delt sakseierskap
En ytterligere utfordring er at saksfeltet telenett langs riksveiene eies av to store organisasjoner som til nå ikke har hatt behov for mye samhandling: Vegmyndighetene og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM).
Det delte sakseierskapet krever nye samarbeidsformer og ansvarsavklaringer. En god illustrasjon på hvordan vi i fremtiden vil se at transportsektoren ikke lenger handler kun om bilene og vegen de kjører på. Dette utfordrer transportetatene og deres tradisjonelle virkeområde.
Derfor blir det viktig å være i forkant og starte de faglige og politiske diskusjonene tidlig. Ellers kan resultatet bli løsninger som ikke er godt nok forankret verken i veg- eller telesektoren.
Annerledes myndighetsutøvelse
Fremtiden vil kreve en veldig annerledes form for myndighetsutøvelse i veietaten. Pluss oppbygging av kompetanse som gjør det mulig å besvare helt nye spørsmål: Hvor god må programvaren i selvkjørende biler være før de får slippe løs på egen hånd? Må vi typegodkjenne algoritmene i fremtidens biler? Hvordan legges vegen best til rette for at biler skal kunne «se og føle» den?
Kompleksiteten som ligger i disse spørsmålene, er en av hovedgrunnene til at vi ikke vil få se en hærskare av selvkjørende biler på vegen med det første.
Riktig og tilstrekkelig teleinfrastruktur vil være et viktig skritt på veien mot økt selvkjøring. Valg av teknologi utredes best gjennom et samarbeid mellom relevante aktører og ved hjelp store tester på tvers av fagområder.
Artikkelen ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 8. juli 2021 og gjengis her med DNs tillatelse.
