Atle Harby, Seniorforsker i SINTEF Energi
Magnus Korpås, Professor, Institutt for elkraftteknikk, NTNU
Mange debattanter og politikere diskuterer nå heftig strømpriser og kabler, og ulike løsninger presenteres. Det er sprikende forutsetninger og konklusjoner, mange forslag som ikke er utredet og høy temperatur – noe som klart illustrerer behovet for mer kunnskap.
Verden, Europa og også Norge er nå i gang med en storstilt forvandling av energisystemet. Vi er godt inne i denne omveltingen, men det vil ta flere tiår før vi har nådd målene med å fase ut alle kullkraftverk, de fleste gasskraftverk og mangedoble produksjonen av kraft fra vind, sol, vann, bio og andre fornybare kilder. Dette må vi ta inn over oss når vi nå diskuterer strømpris, kraftkabler og utviklingen av det norske kraftsystemet.
Det er viktig å huske på at investeringer i energiforsyning og energi-infrastruktur er investeringer vi skal ha i mange tiår framover. Det er da nødvendig å vurdere konsekvenser, gevinster og ulemper både på kort og lang sikt.
Det er jo ikke slik at vi kan stenge alle fossile kraftverk en dag, og så den neste dagen åpner vi tusenvis av fornybare kraftverk. Dette må gå gradvis, og det gjør også myndighetenes tilrettelegging og markedets respons på denne energiomvandlingen.
Det betyr også at effektene og konsekvensene for strømpris, miljø, klima og økonomi ofte blir forskjellig på kort og lang sikt. Derfor må vi tåle noen uheldige effekter på kort sikt for å oppnå gunstigere forhold på lang sikt.
Vi hadde rekordlav strømpris i Norge i fjor, mens den i Sør-Norge har vært rekordhøy for årstiden de siste ukene. Hvordan vil det gå med strømprisen i Norge i framtida, både på kort og lang sikt?
Hvordan blir prisen om vi stenger noen kabler, opprettholder dem vi har eller bygger nye? Hva blir effekten av havvind, med eller uten såkalte hybride kabler (kabler som kobler havvindanlegg både til Norge og et annet land). Blir strømprisen høyere eller lavere enn i dag, eller kanskje viktigere for industrien: Blir den høyere, lavere eller lik våre konkurrenters strømpris?
Og hvordan vil det gå med CO2-utslipp samlet i Europa gitt ulike scenarier for utvikling av norsk vannkraft?
En viktig faktor i et energisystem som baserer seg på variabel kraft fra vind og sol – som mange av våre naboer rundt Nordsjøen vil gjøre – er mulighetene for fleksibilitet i produksjon og forbruk, og lagring av energi.
Her har norsk vannkraft allerede store fordeler. Den er både fleksibel og kan lagre store mengder energi i form av vann i våre magasin. Hvordan kan den utnyttes bedre og utvikles sammen med resten av energisystemet?
Norge skal også kvitte seg med fossil energibruk innen transport og industri, noe som gir økt behov for elektrisitet. Er det mulig å dekke dette og samtidig ha god forsyningssikkerhet, rimelig strøm og en kraftutveksling med våre naboland som reduserer globale klimagassutslipp – samtidig som vi tar hensyn til naturen?
Alt dette trenger vi mer kunnskap for å klare å trekke konklusjoner om og gjøre gode valg videre med tanke på både det kortsiktige og det langsiktige.
Basert på tidligere forskning tror vi det er mulig å få i pose og sekk – stor verdiskaping i norsk vannkraft, større utvekslingskapasitet, lavere klimagssutslipp og lavere strømpriser – uten å gå på bekostning av naturen. Forskere fra SINTEF og NTNU har nå sammen med internasjonale forskningsmiljø startet å studere mye av dette i detalj i forskningsprosjektet HydroConnect.
Debatten den siste tiden viser at vi trenger både denne kunnskapen og flere analyser og forskningsprosjekter for å kunne treffe gode beslutninger om utvikling av energisystemet. Men det haster ettersom vi er midt inne i en energiomvelting.
Denne kronikken ble først publisert i Adresseavisen 29. september 2021.
