TEKMAR ønsker nettopp å bidra til innovasjon ved å sette viktige og utfordrende spørsmål på dagsordenen. Er null utslipp, null rømming og null ressurser på avveie i lakseoppdrett et kinderegg, eller fri fantasi?
Laksens verdi
Forskningssjef Hans Bjelland var konferansier for anledningen, og åpnet årets konferanse sammen med statssekretær Kristina Hansen. Hun innledet ved å snakke om laksens verdi.
– Laksen har mange bruksområder, den smaker godt, og gjør godt for helsa, uttrykte hun.
Hun fortalte om regjeringens ambisiøse havbrukspolitikk, og mente den både har rammer som sikrer god lønnsomhet for næringa, og som skaper rom for forskning og teknologiutvikling.
– Det er viktig å sette søkelys på miljøutfordringer som rømming og lakselus, sa hun.
Hun oppfordret næringen til å fortsette å jobbe med dette, og med løsninger som sikrer god fiskevelferd.
– En glad laks gir bedre fisk, bedre miljø og bedre lønnsomhet, utdypet hun.
Taksonomi for dummies
EU-kommisjonen har definert at taksonomi er et klassifiseringssystem som sier noe om hva som er bærekraftig, og hva som ikke er det. Hvordan påvirker da taksonomien kundene våre? Og hvilken rolle kan forskning ha? Disse spørsmålene stilte SINTEFs EU-rådgiver Paal Frisvold salen i sitt innlegg "Taksonomi for dummies".
Han fortalte at vi må bygge kompetanse og forståelse for taksonomi som grunnleggende rammebetingelser, og la til et eksempel.
– Frankrike er Norges største marked for oppdrettslaks, her kan taksonomien bli et reddende redskap for hvordan man formidler kvaliteten til norske havbruksprodukter ute i verden, oppfordret han.
Er klimakriseforståelsen tilstrekkelig på plass i lakseoppdrett?
Oppdretterne har hittil styrt utviklingen av næringen i stor grad. Forskningsleder Leif Magne Sunde stilte flere store spørsmål under sitt innlegg.
– Er vi nå i ferd med å komme til et skifte i hvem som styrer utviklingen, siden bærekraft, klima, det grønne skiftet, taksonomi og forventningene fra samfunnet vil definere rammene for hva som skal skje fremover? Og, er klimakriseforståelsen tilstrekkelig på plass i lakseoppdrett? Hva med fiskevelferd? Har fiskevelferdstjenestene de verktøyene som trengs eller er det nødvendig å innovere nye løsninger for å sikre et godt og trygt liv for laksen, spurte han.
Vi må nærme oss individuell tilpasning under avlusing
Styreformann Tommy Ole Olsen i Fish Care Solutions AS, fortalte om teknologi og produksjon i praksis, og om hvordan de jobber med å finne en løsning fra kollektiv til individuell mekanisk behandling mot lakselus.
– Vi har utviklet og drevet mekaniske avlusere siden 2016. Oppgaven med å lage individuelle mekaniske behandlinger mot lakselus høres umulig ut, men i det umulige finner vi enorm inspirasjon, uttrykte han.
Overvåking av fiskevelferd
Ifølge den globale fiskehelsesjefen Solveig Nygaard, har fisken godt utviklede sanseorganer og en hjerne som kan kjenne smerte. I forbindelse med sitt innlegg minnet hun oss på Brambells fem friheter fra 1965.
– Dyr skal ha frihet fra sult, tørste og feilnæring, de skal ha frihet fra fysisk ubehag, de skal ha frihet fra smerte, sykdom og skade, de skal ha frihet til å utøve normal atferd, og frihet fra frykt og stress, fortalte hun.
Hvordan kan vi da komme nærmere laksen, uten å påføre den skade? Kan grenseverdier settes for hva som er OK i lakseoppdrett og åpne for automatisering for registrering av fiskevelferdsparametre? Nygaard delte hvor vi bør være med målemetodene våre for fiskevelferd om 5 år. Hun mente at vi må kunne benytte oss av metoder uten fysisk håndtering av fisken, med kontinuerlig, automatisk overvåkning, med et forbedret scoresystem, og at vi burde ha anbefalte grenseverdier som blir bransjestandarder.
– God fiskevelferd er god økonomi, avsluttet hun.
