– Sommerjobbprogrammet vårt er en årlig utlysning som er veldig viktig for oss. Bærekraft går igjen i alle oppgavene våre, noe både våre kunder og studentene er opptatte av, så vår aktivitet treffer godt. Vi skalerer nå for å kunne ta imot større studentgrupper kommende år, sier forskningsdirektør i SINTEF Industri, Jack Ødegård.
Studentene har vært utplassert både i Trondheim, Oslo, Porsgrunn, Skogmo og ved SINTEF Helgeland, og har blitt fulgt opp av dedikerte veiledere sommeren gjennom. Også tematisk har det vært god spredning.
– Bærekraftig energiteknologi som hydrogen, sol, vind og batterier, samt sirkulær økonomi har vært blant temaene studentene har fått bryne seg på sammen med SINTEFs forskere.
I år ble det 27 studentoppgaver og tilbakemeldingen fra både våre industripartnere og veiledere er utelukkende positive. Vi gleder oss allerede til neste år, sier Ødegård.
Inspirerende og skjerpende
Forsker Karen Osen i SINTEF Industri har vært en av årets veiledere. Hun er fornøyd med ordningen.
– Det har vært både hyggelig, inspirerende og skjerpende å ha sommerstudenter i forskergruppa vår. Det de har jobbet med i sommer går rett inn som leveranse i to pågående EU-prosjekter, så vi har god nytte av resultatene de frembringer, sier hun.
Osen har vært sommerforsker Ragnhild Reites veileder. Reite studerer materialteknologi og har i sommer jobbet med verdikjeden til batterier og sett på resirkulering av kobolt.
Jeg har jobbet mye på lab i sommer, både alene og sammen med SINTEFs forskere, så jeg har lært veldig mye forskjellig, forteller Reite, og legger til;
– Jeg synes forskning er så spennende fordi vi kan finne nye løsninger vi både kan ha nytte av i hverdagen, men som også kan løse store verdensutfordringer innenfor for eksempel klima, slår hun fast.
Relevant for samfunnet
Industriell bioteknologi har også vært blant årets oppgavetema. Studentene Ingrid Vikan Sjurgard og Lise Klaksvik har i sommer jobbet i en krysning mellom bioteknologi og programmering.
– Bioteknologi blir brukt til alt fra biodrivstoff til vaksine mot korona, så det har veldig mange bruksområder. Forskning hjelper oss til å bedre forstå verden rundt oss og ha faktagrunnlag for det vi beslutter eller velger å satse på, så det er veldig viktig sier Klaksvik, som etter endt sommerforskeropphold er på vei til England for en spennende jobb som biomedisinsk ingeniør.
Veileder og forsker i SINTEF Industri, Snorre Sulheim, sier sommerstudentenes bidrag er verdifullt.
– De har holdt fremdriften i prosjektet de har vært koblet på, og datagrunnlaget de har jobbet med i sommer, skal vi bruke som underlag når vi designer nye forsøk for høsten, konstaterer han.
Utslippsreduksjoner på sokkelen
Blant årets søkere var fjerdeårsstudent på geofysikk, Eline Nybråten. I åtte uker har hun jobbet på Lavutslippssenteret med energilagringssystemer innenfor offshore vindkraft.
– Man trenger systemer for å kunne lagre energien man produserer i perioder med overproduksjon. Jeg har sett på ulike energibærere, da spesielt hydrogen, men også kjemisk lagring som metanol og ammoniakk. Jeg har brukt vinddata for å lage modeller som beregne hvor store energilagrene må være og hvor mye av energien som kan brukes, forteller Nybråten.
Lavutslippssenteret jobber med å finne løsninger for å redusere klimagassutslipp fra olje og gass produksjonen på norsk sokkel. Elines veileder, forsker Tore Lyngås Føyen sier sommerstudentenes arbeid er betydningsfullt.
– Sommerstudentene våre har jobbet med å få frem overordnet datagrunnlag som kan benyttes for å skissere videre studier for utslippsreduserende tiltak på sokkelen. Det er nyttig for oss sier han.
Lavutslippssenterets arbeid med energilagringsløsninger kan på sikt ha overføringsverdi til andre sektorer også, påpeker Føyen.
– Energilagring er en av de store utfordringene knyttet til å kunne bruke fornybar kraft i energisystemet vårt. Om du baserer deg på sol og vind, for eksempel, så må energien kunne lagres til skyfulle, vindstille dager. Finner vi effektive energilagringsløsninger innen olje- og gass kan det være mulig å tilpasse de til andre sektorer, sier han.
Viktig rekrutteringsarena
Forskningsdirektør Jack Ødegård mener sommerstudentene bidrar til å få frem nye ideer til prosjekter og løsninger som kan utvikles videre, men også at arbeidet er en viktig rekrutteringsarena for fremtidens forskere.
– Vi gleder oss allerede til neste års utlysning som kommer tidlig i 2022 på SINTEFs hjemmeside og sosiale mediekanaler. En sommerjobb hos oss er en unik mulighet til å finne relevante tema for en avsluttende masteroppgave også, så vi mener dette har stor verdi for studentene også, sier han.
– Oppgavene studentene har jobbet med er svært bedrifts- og samfunnsrelatert og vil gi et godt grunnlag for vårt videre arbeid med bærekraft og utvikling av en grønn økonomi i flere bransjer, avslutter han.
Her finner du mer informasjon om hvordan du søker sommerjobb hos SINTEF Industri.
Om sommerjobbprogrammet
I august legges rapportene med resultatene fra årets sommerjobbstudenter frem for faggruppene i SINTEF Industri samt at de tilgjengeliggjøres på sintef.no
Årets oppgaver lå innenfor disse temaene:
- Batteri-brenselcelle hybrid system
- Teknoøkonomiske – og bærekraftsanalyser
- Lavutslipps- materialproduksjon
- PV (solcelle) systemer
- Industriell Bioteknologi
- Batteriverdikjede
- Lavutslipps petroleumsteknologi
- Digitalisering – prosessindustri
- Fremtidens Produksjon
- Boring og brønn
SINTEFs sommerjobb-prosjekt lyses ut årlig i første kvartal og er et samarbeid mellom NTNU, Universitetet i Sørøst Norge og Nord Universitet, samt Fylkeskommunene i Trøndelag, Nordland og Telemark. Det er mulig å få sommerjobb hos flere av SINTEFs institutter og i 2021 var det sommerstudenter både ved SINTEF Industri, SINTEF Energi og SINTEF Digital.
