SINTEF har i over 60 år analysert byggskader, både på oppdrag for byggenæringen og gjennom omfattende feltundersøkelser. SINTEFs byggskadearkiv er dermed blitt en viktig kilde til kunnskap om slike skader i Norge.
– Ved å studere skadesaker i arkivet får vi en bedre forståelse av hva som forårsaker skader og hvilke bygningsdeler som er mest utsatt, sier sivilingeniør Nora Schjøth Bunkholt i SINTEF.
Sammen med professor Tore Kvande (NTNU) har hun sammenliknet skadene de siste fire årene med rapporterte skader i perioden 1993-2002. Analysen viser at andelen skader forårsaket av nedbør er nesten doblet, mens andelen skader på grunn av fuktig inneluft er omtrent halvert.
Nedbør er skadeverstingen
Det er en kjent sak at bygninger i Norge utsettes for høy fuktbelastning. Nesten tre av fire skader som er undersøkt av SINTEF de siste årene, skyldes fukt, blant annet nedbør, kondens fra fuktig inneluft, eller innbygget overskuddsfukt i materialer (byggfukt). Nedbør kan knyttes til mer enn 40 prosent av skadene. Til sammenlikning skyldes bare en tiendedel av skadene fuktig inneluft, for eksempel via luftlekkasjer ut i konstruksjonen.
Flere nedbørsskader, færre skader av fuktig inneluft
Skjerpede krav til lufttetthet har ført til bedre utførelse av dampsperre- og vindsperresjikt. Når bygningene bygges tettere og i tillegg er bedre ventilert, reduseres andelen skader på grunn av luftlekkasjer fra inneluft og kondens.
– Samtidig kan kraftigere og hyppigere nedbør være en årsak til økningen i skadesaker der inntrenging av fukt fra nedbør er involvert. Trenden vi ser i SINTEFs byggskadearkiv samsvarer med Finans Norges statistikk over forsikringssaker, forteller Bunkholt.
Fordeling av ulike byggskader i perioden 1993-2002 sammenlignet med 2017-2020. Andelen fuktskader er stabil, men den innbyrdes fordelingen mellom fuktskadekilder er i endring. Kilde: SINTEF
Flere skader på flate tak
Skader i klimaskallet utgjør over 70 prosent av de undersøkte skadetilfellene, og mange skader er knyttet til takkonstruksjoner. Klimaskallet er en fellesbetegnelse for vegger og tak og det som fysisk beskytter oss mot vær, vind og temperatur.
I 1993-2002 ble 40 prosent av takskadene registrert for skrå tak, mens 20 prosent gjaldt flate, kompakte tak.
I dag er situasjonen endret. Over 30 prosent av takskadene i perioden 2017-2020 er knyttet til flate kompakte tak. I tillegg fire av ti takskader knyttet til kompakte terrasser. Til sammen utgjør skader på flate kompakte konstruksjoner omtrent tre fjerdedeler av alle de rapporterte takskadene i perioden.
– Dette kan gjenspeile at det bygges langt flere kompakte takkonstruksjoner i dag, men undersøkelsen tyder også på at denne typen konstruksjoner kan være utfordrende å bygge riktig og sikkert mot inntrenging av vann utenfra. For eksempel er svært mange av skadene på terrasser knyttet til inntrenging av nedbør, sier sivilingeniøren.
Lekkasjer i membranen og svake overganger til terrassedører stikker seg ut som tilbakevendende årsaker til skadene.
Klimatilpasning blir enda viktigere
Klimaet i Norge stiller strenge krav til materialvalg og utforming av bygninger. Gjennomgangen av de siste årenes skader i SINTEFs byggskadearkiv viser at det vil bli enda viktigere med bedre klimatilpasning i årene som kommer. Klimaendringer fører til mer nedbør og hyppigere intens nedbør. Det øker belastningen på bygninger og krever flere tiltak for å redusere risiko og å sikre bygningers tetthet mot vannlekkasjer utenfra. Dette innebærer blant annet tette membransjikt og gode løsninger for avrenning og drenering av vann.
Undersøkelsen er gjennomført i FoU-prosjektene Verktøykasse for klimatilpasning av boliger og SFI Klima 2050, som er finansiert av Forskningsrådet og partnerne i prosjektene. Analysen omfatter skadeoppdrag gjennomført av SINTEF i perioden 2017-2020. Studien omfatter 175 skadetilfeller registrert i 125 rapporter. Målet er å finne ut hva som er de viktigste årsakene til byggskader i dag.
Denne saken er først publisert i Teknisk Ukeblad.
