Hver uke fremover vil NRK-serien «Sløsesjokket» rette lyset mot alt vi kaster her til lands.
Nylig signaliserte EU at nettopp bruk- og kastkulturens motsats, sirkulærøkonomien, blir en av Europas viktigste kurer mot global oppvarming og råvareknapphet. To ulmende kriser vi ikke kan vaksinere oss ut av.
Samtidig viser analyser at sirkulære grep også vil gi arbeid til flere.
- Les også: Slik kan plastkrisen bekjempes
Mindre nyproduksjon, men flere jobber
En sirkulær økonomi sørger for at produkter har høyest mulig kvalitet og verdi lengst mulig. Slik vil den sikre at vi alle får egennytte av å kaste mindre.
Kuren vil vise bedrifter hvordan de kan drive lønnsomt med lavere forbruk av ressurser. I tillegg vil den få oss til å dele på redskap som har mye dødtid – pluss bruke biprodukter, restråstoff, masser og gjenstander som før ble sett på som avfall.
Resepten vil derfor redusere ny produksjon. Likevel vil den øke sysselsettingen kloden sett under ett, ifølge analyser vi i Sintef har gjort før.
Nå har vi regnet på hva effekten kan bli for jobb- og verdiskaping i utvalgte norske sektorer.
Valgte de som har høyt ressursforbruk
Tidligere har vi vist at sirkulære grep i verdensøkonomien kan øke sysselsettingen globalt med over 2,5 prosent før 2030. Det altså til tross for at kuren vil gi gruver og fabrikker mindre å gjøre.
Forklaringen er at folks behov skal dekkes like godt som nå – men mer enn før via reparasjon, leasing, bruktsalg og gjenvinning: mer arbeidsintensive prosesser enn dem de erstatter.
I studien som gjelder Norge har vi valgt ut produktområder med høyt ressursforbruk og dermed stort sirkulærøkonomisk potensial: elektronikk/elektronisk utstyr, tekstiler, møbler, batterier, byggevarer og plastemballasje.
Ikke glem «rettferdig endring»
Studien viser at sirkulær forretningsdrift her hjemme kan gi en netto tilvekst på flere tusen årsverk i Norges del av disse sektorene, som i stor grad er salgsledd. Det er nemlig slik at å reparere en vare – som jakken din – gir mer sysselsetting i Norge enn hva direktekjøp av nye importerte varer gjør.
Dermed vil en overgang til sirkulærøkonomi i vårt eget land redusere sysselsettingen i lavkostland vi importerer fra.
Hensynet til «rettferdig endring» tilsier at det internasjonale samfunnet bør hjelpe disse landene med å ta sirkulære grep.
- Les også: Sirkulærøkonomi kan få flere i arbeid
I fremtiden kan du få rett til reparasjon
Bakgrunnen for studien, som vi har utført på oppdrag fra Avfall Norge, Virke og LO, er regjeringens varslede nasjonale «sirkulærstrategi», samt EUs ferske Circular Economy Action Plan.
Her foreslår EU-kommisjonen blant annet å lovfeste sirkulære grep som at varer skal designes for å vare lenger.
Planen foreslår også at forbrukerne skal få en «rett til reparasjon».
Fremtidsbilder fra regnemodell
Svarene i både den globale og nå i den nasjonale studien vår, har vi hentet ut ved å bruke en matematisk modell for såkalte kryssløpsanalyser: regneverktøy som tygger seg gjennom tall for leveranser av varer og tjenester mellom alle sektorer.
Sektor for sektor gir rapporten tall for økning i norsk verdiskaping og sysselsetting målt opp mot «business as usual».
Dette er blant fremtidsbildene vi ser for noen av sektorene, hvis ambisiøse tiltak velges:
- Elektronikk og elektronisk utstyr – en av de raskest voksende avfallsstrømmene i EU. Økt reparasjon og lengre levetid kan gi en netto jobbtilvekst på 12 000 årsverk og øke verdiskapingen med ti milliarder kroner.
- Økt ombruk kan gi en netto jobbtilvekst på 5000 årsverk og øke verdiskapingen med seks milliarder kroner. Tilsvarende kan oppnås også ved økt gjenvinning.
- Økning av varers kvalitet/levetid – endringer som reduserer nykjøp – vil gi en netto jobbtilvekst på 1000 årsverk og øke verdiskapingen med 1,7 milliarder kroner. Ifølge modellen vil pengene nordmenn sparer på redusert nykjøp av tekstiler gå til etterspørsel som øker produksjonen i andre næringer.
Rom for grønne nylagde varer
Hva så med Norges rolle som stor råvareeksportør oppe i alt dette?
Trøsten er at noen nylagde varer alltid vil trengs, og at sirkulærøkonomien vil favorisere dem som lages klimavennlig og ressurseffektivt.
Mange norske selskap er langt fremme her, som våre produsenter av metaller og mineraler. Forhåpentligvis kan disse bli forbilder som drar resten av verden med seg.
Et ansvar påhviler deg og meg
Norges materialforbruk per innbygger er langt høyere enn verdensgjennomsnittet. Derfor har vi et ansvar for å tenke sirkulært.
Akkurat slik vaksiner nå gir oss drømmen om en Covid-19-fri fremtid, finnes konkrete tiltak som vil fremme sirkulærøkonomien. De spenner fra forbedret produksjonsplanlegging og skattereformer til forbrukeropplæring og digitalisert sporing. Fullt mulig alt sammen, dersom vi bare vil det nok.
Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv 7. januar 2021 og gjengis her med DNs tillatelse.
