Solenergi seiler opp som den største, viktigste og billigste energikilden i det post-fossile samfunnet. I IEA-rapporten[1] om en vei mot en oppvarming på maks 1.5 grader er det ikke behov for investeringer i ny oljeproduksjon.
Mindre omtalt er det at IEA også mener at verden må oppnå en installasjonstakt på 630 GW solceller per år innen 2030. En firdobbel økning fra rekorden i 2020. Økningen i installasjoner krever en oppskalering i produksjonen av solceller.
Denne produksjonen bør være så grønn som mulig. Til overraskelse for mange, har Norge en unik og viktig rolle å spille i det nye kapittelet av historien om energi. Dette er ikke tilfeldig: Vår historie som energinasjon startet med vannkraften som førte til storstilt utbygging av kraftkrevende industri.
1 GW solcellepaneler vil, gjennom sin levetid, redusere det globale CO2 utslippet med ca 31 millioner tonn CO2 dersom solcellene installeres i syd-Frankrike.
Det er denne erfaringen som har satt oss i stand til å utvikle teknologi og kompetanse som holder oss i verdenstoppen innen solcelleteknologi, både når det gjelder kvalitet og lave utslipp.
Hvor grønn er sola?
I et notat lansert i samarbeid med Manifest og alliansen Grønn Industri 21 ser vi på hvilken rolle solenergi kan spille for norsk næringsliv og global energiproduksjon og klimagasskutt. Her viser vi at norsk solindustri allerede i dag bidrar til store utslippskutt i produksjonen av solceller, og bidrar til å gjøre disse enda grønnere.
Blant annet sammenligner vi dagens norske produksjonskapasitet av silisium for solceller med oljefeltet Johan Sverdrup. Vi sammenligner også utslippskuttene vi kan få ved å installere solceller til energiproduksjon med andre viktige bidragsytere, slik som vannkraft, offshore vindkraft og karbonfangst.
1 GW solcellepaneler – en størrelsesorden som både er grei å huske og som tilsvarer årsproduksjonen til hver av de norske fabrikkene NorSun, Norwegian Crystals og REC Solar – vil, gjennom sin levetid, redusere det globale CO2 utslippet med ca 31 millioner tonn CO2 dersom solcellene installeres i syd-Frankrike.
Det vil si at når solcellene fra ett års produksjon fra en 1 GW-fabrikk er satt i arbeid med å erstatte kullkraftverk, vil de faktisk spare mer enn Fortum Oslo Varme, Norcem og Hywind Tampen til sammen.
Dette er ikke argumenter mot verken havvind eller karbonfangst. For å nå målene i Parisavtalen, og samtidig omstille norsk økonomi, må vi spille på mange hester samtidig. Både havvind og karbonfangst handler også om å utvikle teknologier som er nødvendig for å nå utslippsmål. Solceller er en moden teknologi i forhold. Men sammenligningene illustrerer hvor stor effekt det vil ha å bytte ut energiproduksjon fra kull med energiproduksjon fra solcellepaneler.
En strålende fremtid?
Det er en voldsom vekst i det globale solcellemarkedet. Prisene faller og produksjonskosten for solcellepaneler er langt raskere enn det som er vanlig i nye industrier. For tjue år siden var Norge ledende i verden. I dag er de kinesiske produsentene langt større enn de norske. Kvalitetsaspektet, samt høy automatiseringsgrad, innovative prosesser og salg til markeder som verdsetter lavt CO2-avtrykk, gjør at de norske bedriftene fremdeles henger med i den krevende konkurransen.
Når solcellene fra ett års produksjon fra en 1 GW-fabrikk er satt i arbeid med å erstatte kullkraftverk, vil de faktisk spare mer enn Fortum Oslo Varme, Norcem og Hywind Tampen til sammen
Norge har lykkes som energinasjon og har hatt vellykkede strategier for både vann, olje og gass. Nå som til og med IEA etterspør en helomvending fra fossile energikilder til fornybare, har energisektoren en enorm utfordring, men også en enorm mulighet. En av mulighetene for Norge som energinasjon heter sol.
Det nylig utgitte veikartet for norsk solbransje[2] peker på stort potensiale for økt sysselsetting. Kombinert med muligheten for å gjøre solbransjen enda grønnere, har Norge et godt fundament å bygge videre på når neste kapittel i energihistorien skal skrives. Vi har klart å skape store verdier og mange arbeidsplasser fra oljeeventyret gjennom mange år. Dette kan vi bygge videre på når neste kapittel i energihistorien skal skrives.
Strategisk satsning eller ikke?
Norge har historisk sett hatt både viten og vilje til å satse på energiutvinning fra olje og vannkraft. Vi har også viten til å satse stort på den største, nemlig sola. Det trengs en strategi for hvordan energinasjonen Norge skal klare overgangen fra olje og gass til fornybar energi og en plan for hvordan investeringene i industrier som solindustrien skal øke. Globale marked er i eksplosiv vekst, toget går, og vi har en unik mulighet til, ikke bare å bli med på ferden, men til virkelig å gjøre signifikante bidrag til både verdens energiproduksjon og kutt i klimagassutslipp.
Hvor er Norges strategi?
[1] Net Zero by 2050, A Roadmap for the Global Energy Sector, Flagship report — May 2021: https://www.iea.org/reports/net-zero-by-2050
[2] Veikart for den norske solkraftbransjen mot 2030: http://kunnskapsbyen.no//app/uploads/sites/4/solenergiklyngen-veikart-sol.pdf
Denne kronikken sto først på trykk i Klassekampen.
