Resultat før skatt i 2020 ble 174 millioner kroner, mot 195 millioner i 2019. Netto driftsinntekter var 2,97 milliarder kroner, en økning på 3,8 prosent fra 2019. Driftsresultat ble 158 millioner kroner, mot 153 millioner i 2019.
Resultatene i 2020 ble mye bedre enn vi fryktet da pandemien slo inn over oss våren 2020. Dette skyldes i stor grad imponerende innsats fra medarbeiderne i hele SINTEF
Resultatet gir en netto driftsmargin på 5,3 prosent, mot 5,4 prosent i 2019. Dette er i tråd med SINTEFs mål om en netto driftsmargin på minimum 5 prosent over tid.
SINTEF er en forskningsstiftelse, og deler derfor ikke ut utbytte. Overskudd investeres i ny forskning, laboratorier og vitenskapelig utstyr. I 2020 ble det investert 106 millioner kroner i laboratorier, vitenskapelig utstyr og andre driftsmidler. De siste ti årene har SINTEF investert omkring 1,2 milliarder kroner.
Myndighetene har tatt flere viktige grep for å gjøre det mulig for SINTEFs kunder å fortsette sin grønne og digitale omstilling gjennom å satse på forskning og innovasjon til tross for usikkerheten.
Den finansielle posisjonen er robust. Pr. 31.12.2020 har SINTEF en egenkapital på 2.812 millioner kroner, som er 55 prosent av totalkapitalen. Denne kapitalen er i hovedsak plassert i eierskapet i forskningsaksjeselskapene og i laboratorier og eiendommer knyttet opp til forskningsaktiviteten.
Koronapandemien
Pandemien har påvirket SINTEFs aktivitet i betydelig grad. Fra tidlig i 2020 har det vært stor oppmerksomhet mot å håndtere krisen, og å kunne tilby tjenester, kapasitet og ekspertise som kan redusere skadene på samfunnet.
Organisasjonen har utviklet nye digitale arbeidsformer, styrket kunderettet innsats og grepet nye muligheter, for eksempel løpende utlysning av Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) fra Norges forskningsråd.
Regjeringen la i mai 2020 fram en grønn omstillingspakke, som blant annet inneholdt ekstraordinær grunnbevilgning til teknisk-industrielle og marine forskningsinstitutter samt en grønn plattform med konkurranseutlyste prosjekter i samarbeid mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA. Norges forskningsråd besluttet i tillegg å øke planlagt omfang av tildelinger av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), med stor faglig og økonomisk betydning for 2021 og fremover.
Ekstraordinær grunnbevilgning ble tildelt av myndighetene for å opprettholde forskningsvirksomhet og unngå at teknologiutvikling og kompetanseheving i næringslivet bremses opp på grunn av pandemien. SINTEF investerer midlene i prosjekter som fremmer grønt skifte og gir fremtidig konkurransekraft i norsk næringsliv. Bakteriebasert betong som kan gi stor klimagevinst er ett slikt prosjekt blant mange gode eksempler.
Erfaringer fra tidligere kriser tilsier at det gjerne er 12-18 måneders etterslep fra krisen rammer næringslivet til den slår fullt ut i SINTEFs virksomhet. Bygging av ordrereserven for 2021 er så langt godt i rute, og det er ekstra oppmerksomhet på å sikre ordrereserve for siste del av 2021 og for 2022.
Kunder og prosjekter
SINTEF arbeidet i 2020 med 6.794 oppdrag for 3.421 små- og store oppdragsgivere, som omfatter oppdrag for både private og offentlige kunder.
Det gjennomføres løpende kartlegging av kundetilfredshet for rundt 500 prosjekter hvert år. Undersøkelsen for 2020 viser en gjennomsnittsscore på 4,55 målt på en skala fra 1 til 5. Dette er det høyeste gjennomsnittet siden undersøkelsen startet i 2013.
SINTEF gjennomfører mange prosjekter i samarbeid med kunder med støtte fra Norges forskningsråds næringsrettede programmer. Helt siden oljeprisfallet i 2014, har det vært en utvikling i retning av at næringslivet søker økt risikoavlastning for sin FoU-aktivitet, og dette er forsterket gjennom pandemien. Foreløpige analyser av porteføljen i 2020 viser en nesten ti prosent nedgang i rene oppdrag; det vil si aktivitet uten støtte fra virkemiddelapparatet. Særlig ved hjelp av større utlysninger for innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), ekstraordinær grunnbevilgning og godt tilslag i EU-prosjekter har SINTEF likevel økt netto omsetning og opprettholdt teknologiutviklingen under koronakrisen, i samarbeid med næringsliv og offentlig sektor.
Medarbeidere
Til tross for usikkerheten i pandemisituasjonen har SINTEF gjennom 2020 rekruttert om lag 200 nye medarbeidere, fra 37 nasjoner. Ved siste årsskifte hadde SINTEF 2.008 ansatte. Kvinneandelen blant forskere er 31 prosent og 36 prosent blant ledere. I konsernledelsen er 44 prosent kvinner.
62 prosent av forskerne har doktorgrad. I 2020 publiserte forskere fra SINTEF 1.128 vitenskapelige publikasjoner med referee.
28 prosent av medarbeiderne kommer fra i alt 74 land utenfor Norge. Størst prosentvis andel kommer fra Tyskland og Frankrike.
Internasjonal aktivitet
Internasjonal omsetning var 472 millioner kroner. 14 prosent av driftsinntektene kom fra internasjonale oppdrag. I 2020 hadde SINTEF kunder i 56 land.
EU-finansierte prosjekter utgjør 51 prosent av internasjonal omsetning. SINTEF har gjennom mange år vært klart største norske aktør i EUs forskningsprogrammer. I 2020 ble det "all time high" for nye prosjekttildelinger i EUs rammeprogram Horisont 2020. SINTEF deltar i 249 prosjekter (194 pr. 2019), og er koordinator i 59 av dem. Totalrammen for SINTEF er på 173 millioner euro.
Kommersialisering av forskningsresultater
SINTEF forvalter tre såkornfond som investerer i- og utvikler nye bedrifter basert på teknologi med utspring i forskningsmiljøene.
Ved utgangen av 2020 hadde SINTEF 17 oppstartsbedrifter i sin portefølje. To av bedriftene ble etablert i 2020. Til tross for koronakrisen ble det investert 300 millioner kroner fra investorer i porteføljeselskapene i 2020, hvorav 43 millioner kroner fra SINTEF Venture-fondene.
Fremtidsutsikter
SINTEFs ordrereserve og generelle drift er god. Kundetilfredsheten er høy, vi tiltrekker oss høykompetente medarbeidere og våre kommersialiseringer tiltrekker seg kapital og talent.
Med sin faglige styrke er SINTEF godt posisjonert for å bidra i mange av de utfordringene verden står overfor. I 2020 har vi sett en økt interesse for innovasjon og nye forretningsmodeller i de fleste bransjer. Det er stor oppmerksomhet rundt behovet for å utvikle- og utnytte mulighetene i digital teknologi og lykkes med en radikal omlegging av verdens energi- og matforsyning, logistikk og forbruksmønster, som er nødvendig for å dempe globale klimaendringer og ivareta naturmangfold. På samme måte rettes søkelyset mot bærekraftige og sikre samfunn i møte med demografiske endringer, med sirkulær økonomi, brukertilpassede tjenester og bærekraftige løsninger for helse og mobilitet. Dette gir betydelige muligheter for SINTEF til å bidra med forskning og løsninger som fremmer bærekraftig, digital vekst og omstilling.
Norge har et stort behov for omstilling, men virksomheter i privat sektor i Norge investerer likevel mindre i forskning og innovasjon målt i prosent av bruttonasjonalproduktet sammenlignet med mange andre OECD-land. Det er derfor et viktig samfunnsanliggende å utløse høyere investeringer i forskning og innovasjon i næringslivet.
Finansielle hovedtall for SINTEF 2016-2020 (konserntall)
*) Driftsresultat er påvirket av ekstraordinære poster (engangseffekter), med følgende summer:
2017: +46 mill kroner pga. oppløsning av EU-avsetning.
2018: +16 mill kroner pga. ekstra inntektsføring av EU-støtte (PES/POS).
2019: -18 mill kroner pga. endring av prinsipp og økt mertidsavsetning.
2020: -19 mill kroner knyttet til flere regnskapsposter i pluss og minus. I tillegg kommer ekstraordinær inntekt på 45 millioner i form av ekstraordinær grunnbevilling til delvis erstatning for inntektsbortfall på grunn av pandemien.
