Hvert år kastes det enorme mengder brukte møbler. Bare i EU ble det kastet ti millioner tonn møbler i 2019. Bare ti prosent ble resirkulert. Det er en lite miljøsmart løsning.
–Det er med andre ord mye å tjene på å innføre gode løsninger for returlogistikk i møbelbransjen. Om vi lykkes med å skape det vi forskere kaller «helgrønne varestrømmer», vil det redusere materialbruken betraktelig, sier SINTEF-forsker Stine Sonen Tveit.
Forskeren har tidligere vært med å utvikle kontorstoler for møbelprodusenten Flokk. De er laget av gamle brøytestikker.
Nå er erfaringer og kunnskap fra dette prosjektet benyttet til å designe en strategi for å hjelpe møbelbransjen med å gi møblene lenger liv: enten som møbler eller som materialer til andre produkter.
Rådene fra SINTEF-forskerne er sitert i utgivelsen Research Handbook of Innovation for a Circular Economy
SINTEF peker på syv tiltak som må på plass for å lykkes med returlogistikk i møbelbransjen:
1. Mer informasjon til deg og meg som kunder
For at vi som kunder skal orke og ønske å returnere møblene, må vi vite mer om hvordan vi kan gjøre det. Forskerne foreslår derfor at produsentene og de som selger møblene informerer tydelig om hvordan vi skal håndtere dem etter endt livssyklus.
I tillegg må møbelbransjen fortelle oss kunder om viktigheten av en god sirkulær økonomi. En mulig løsning kan være å gi kunden rabatt på neste produkt de kjøper, om det gamle leveres inn. Litt som en panteløsning.
2. Møbelbransjen må etablere nettverk og allianser
Forskerne ser behovet for å etablere et nettverk blant aktørene som skal gjenbruke gamle og kasserte møbler som mulig ressurs. Det vil gjøre det mulig å finne nye bruksområder for de gamle materialene, slik at minst mulig ender som avfall.
3. Vi må samle inn møblene på en miljøsmart måte
For å få til returlogistikk i praksis, må aktørene i møbelbransjen etablere stasjoner for innsamling av møblene. Målet må være å gjøre det enkelt å frakte produktene til og fra dette returpunktet for alle parter. En utfordring er at møbelprodukter har lang levetid, men at produktkvaliteten varierer.
I tillegg kan det være uforutsigbarhet knyttet til produktkvalitet og volum hvor mye som returneres. Dette gjør det vanskelig å forutse hvor mye arbeid som kreves for å sikre gjenbruk, og dermed hvor stor fortjenesten blir.
4. Å kreve høy kompetanse i sorteringsprosessen er miljøsmart
Det er viktig at de som sorterer brukte produkter har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere hva som skal gjenbrukes eller gjenvinnes, og hva som bør skrotes. Dette krever nøyaktighet slik at den forventede kvaliteten på sluttproduktet blir god nok. I tillegg er det viktig å unngå unødvendige gjenvinningsprosesser av deler og materialer som er i god nok stand til å gjenbrukes.
5. Produktdesign og roboter bør skreddersys for gjenvinning
Ifølge forskerne bør effektiv returlogistikk starte med selve produktutviklingen. Vi må få flere produkter som er designet med tanke på demontering og mulig gjenbruk. Det vil legge forholdene til rette for billig demontering.
Dette er en oppgave som forskerne tror roboter kan ta seg av. Klarer vi å ta i bruk mer standardiserte deler, materialer og enkle produktstrukturer, vil det bli en fordel.
6. Vi må ta høyde for ulike gjenvinningsprosesser
For å lykkes med effektiv returlogistikk må vi i framtida legge til rette for flere materialstrømmer: altså for produkter og deler som krever ulik gjenvinningsprosess. Mens noen produkter kan gjenbrukes eller repareres før de selges på nytt, kan andre være i så dårlig stand at de må reproduseres eller resirkuleres.
7. Vi trenger en felles, digital informasjonsflyt for miljøsmarte valg
Vi må utvikle gode IKT-systemer for informasjonsflyt på tvers i møbelbransjen. Systemene må støtte deling av informasjon om mulighetene produktet har for gjenbruk eller som råmateriale. Det vil bidra til at forbrukerne kan ta bærekraftige valg når de skal handle.
Fakta: Dette er sirkulær økonomi
I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktenes komponenter ikke kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt.
Andre bransjer må også bli miljøsmarte
Selv om forskerne nå jobber med møbelbransjens sirkulære muligheter, er de opptatt at vi også må lager gode «maler» for returlogistikk som kan fungere også i andre bransjer.
– Returlogistikk handler om å planlegge og kontrollere returstrømmer av råvarer, emballasje og ferdigvare. Målet er smartere bruk etter endt livssyklus. Men hvordan dette er best å løse i ulike bransjer kan vi foreløpig ikke si med sikkerhet. Ulike bransjer har nok ulikt potensiale når det gjelder å gi varer et «sirkulært liv» Stine Sonen Tveit i SINTEF.
Nå håper forskerne at erfaringene fra dette prosjektet kan overføres til andre bransjer.
