Også for personer med alvorlige rus- og psykiske lidelser, såkalte ROP-lidelser er det viktig å ha et trygt sted å bo, et hjem der døra kan låses. Kommunene etterspør derfor kunnskap om erfaringer med å planlegge, bygge og drifte slike boliger.
En ny studie SINTEF har gjennomført på oppdrag fra Husbanken, presenterer suksessfaktorer for kommuner som har lyktes med å etablere boligtilbud for personer med ROP- lidelser i småhus. Ikke minst er beboerne selv spurt om hvilke kvaliteter de setter pris på, og hva som kan være med å påvirke deres liv i positiv retning.
– Vårt utgangspunkt er å tilrettelegge for et mangfold i bo- og tjenestetilbudet tilpasset behovene til den enkelte beboer, og at flest mulig skal bo i ordinære bomiljø som fremmer integrering og tilfriskning, sier seniorrådgiver Ingrid Lindebø Knutsen i Husbanken.
Et signal til omgivelsene
Å få tilbud om en omsorgsfullt utformet bolig betyr å bli vist tillit. Når beliggenhet og utseende oppleves som bortgjemt og sjuskete, kan det føre til ytterligere stigmatisering. Følelsen av å være gitt opp eller utenfor samfunnet er nærliggende. Boligens utforming er også et signal til nabolag og omgivelser.
– Et normalisert uttrykk som glir inn i omgivelsene er med på å rive ned grensene mellom «dem» og «oss». Boligens planløsning, beliggenhet og uttrykk er derfor av stor betydning og kan bidra til håp, verdighet, stolthet og framtidstro, sier forsker Solvår Wågø i SINTEF.
Etterspørsel etter kunnskap
Kommunene viser stor interesse og gjør en innsats for å gi personer med rusrelaterte lidelser et godt botilbud, men rapporterer også om store utfordringer. Det er stor variasjon i bolig- og tjenestebehovene, og behovet for å etablere et mangfold av tilbud oppleves som krevende for mange kommuner.
Kunnskap om erfaringer med å planlegge, bygge og drifte boliger for personer med ruslidelser og psykiske lidelser er derfor etterspurt.
Erfaringer med «småhus» som boligtilbud for denne gruppen er nå samlet og systematisert i rapporten Småhus – hjem og verdig botilbud for personer med ruslidelser og psykiske lidelser?
– Målet har vært å finne og dele suksesshistorier om prosesser og løsninger slik at de kan spres og videreutvikles i andre kommuner. Samtidig har det vært en ambisjon å synliggjøre beboernes egne stemmer og erfaringer med småhusene, sier Wågø.
Beboer i småhus i Ringsaker får besøk fra det boligsosiale teamet i kommunen. Foto: Ricardo Foto
Intervjuet både ansatte og beboerne
Datamaterialet består av en spørreundersøkelse som Husbanken sendte ut høsten 2019, og som ble besvart av 14 norske kommuner som har bygd småhus til dette formålet. Kommunenes svar på spørreundersøkelsen ble komplettert med intervjuer av ansatte i kommunene.
Videre har forskerne fått gjennomført intervjuer med 14 småhusbeboere i ti ulike kommuner.
Beboernes egne stemmer formidles gjennom filmen Herre i eget hus?
Mindre uro i småhus
Undersøkelsen viser at alle kommunene er enige om at stabil bosetting av de aller mest vanskeligstilte er viktig å prioritere, og anser småhussatsingen som et vellykket og godt tilbud til flere mennesker i denne gruppa.
Å bo på denne måten kan beskytte beboeren selv og nabolaget mot skader og utrygghet knyttet til brann og hærverk. Slik kan det være et steg på veien mot en mer ordinær kommunal bolig. For andre kan småhus gi en skjermet og så verdig bosituasjon som mulig til tross for et liv med fortsatt rusavhengighet.
– Kombinert med et godt tjenestetilbud kan småhus gi ro og stabilitet, som igjen kan danne en plattform for å oppleve livsmestring og et godt liv tross utfordringer med psykisk helse og rus, sier Wågø.
Utformingen av småhus som små enheter (30-40 m2) med lite eller ingen plass for lager og oppbevaring, lite eller ingen plass for overnattingsgjester og robust eller utskiftbar innredning, anses av de fleste kommunene som vellykket.
Spesielt er dette egnet for personer der forskjellige og mer integrerte boligløsninger er prøvd ut.
– Det virker å være mindre uro rundt disse husene enn hva tilfellet er i andre boligtilbud for rusavhengige, der flere boliger for målgruppa er samlet, sier Wågø.
På den politiske agendaen
Handlingsrommet har endret seg noe gjennom 30 år med småhus som et tilbud til personer med ROP-lidelser.
Bokvalitet og verdighet er løftet høyere opp på den politiske agendaen hos flere kommuner, og dette er mer enn bare et tilbud til de det er vanskelig å finne en annen passende bolig til.
Det kan likevel være vanskelig å skaffe egnede tomter. Dette var problematisk før, og er det kanskje i enda større grad nå.
Suksessfaktorer
Forskerne har sett på hva som er suksessfaktorene i kommuner som har lykkes med å etablere et godt botilbud i småhus for personer med ROP-lidelser.
Politisk forankring er viktig; kommunens ulike etater bør være samstemte og uttale seg med en felles stemme. Formålet må også være regulert i kommuneplanens arealdel.
– En åpen og god dialog med nabolaget før og etter innflytting er viktig for å skape gode relasjoner med naboer, slik at de har tillit til at kommunen følger opp og bidrar til trygghet også for dem, sier Wågø.
Tett dialog med politiet er også en suksessfaktor; et positivt og synlig nærpoliti skaper trygghet for både naboer og beboere.
Småhus på Sluppen i Trondheim. Foto: Eli Støa, NTNU
Stigmatisering en stor utfordring
Det finnes også en del utfordringer det er viktig å være klar over. Blant annet kan «sjuskete» utforming og mange enheter samlet bidra til stigmatisering. Dette er uheldig både for beboerne og nabolaget.
Kostnader er et gjennomgangstema når kommunene skal bygge småhus. Undersøkelsene viser at godt planlagte løsninger ikke er så mye dyrere. Kalkylene viser at tomt og tilknytningsavgifter er det som er kostnadsdrivende i etablerings- og byggefasen, og vedlikehold i bruksfasen.
– Det koster med andre ord overraskende lite ekstra å planlegge med omsorg, og overraskende mye i oppfølging, drift og vedlikehold i bruksfasen av billige løsninger som kan være rene triggere for å utøve hærverk, sier Wågø.
De fleste beboerne er fornøyd med kjøkken og stue i ett rom. Men mange ønsker seg også et separat soverom og en bod.
– Dette kan være utfordrende å håndtere, men med oppfølging kan det også bidra til å komme inn i gode rutiner og håndtere det å bo, sier Wågø.
En god planløsning kan veie opp for lite gulvareal, men de fleste småhusbeboere synes 35–45 m2 BRA er ok. For mange kan et gulvareal opp mot 50 m2 BRA bli for stort.
Mange som bor i småhus er ikke utagerende. En differensiering også i utforming av småhus, valg av beliggenhet, vurdering av lokalisering og sammensetting av naboer er derfor ønskelig i kommunene.
Den politiske diskusjonen om kostnader påvirker de valgene som tas og det tilbudet som realiseres. Beboere i småhus gir tydelig uttrykk for hvilke kvaliteter de setter pris på og hva som kan være med å påvirke deres liv i positiv retning.
– Fysiske omgivelser som bidrar til opplevelse av verdighet er selvfølgelig ingen trylleformel. Det kreves ulike tiltak der både psykososiale faktorer som tjenestetilbud og relasjoner, og fysiske og organisatoriske strukturer må spille på lag, sier Wågø.
Råd ved etablering av småhus
Kommunene har gjennom flere år opparbeidet seg erfaringer med småhus, og har mange gode råd ved nyetablering. Disse kan oppsummeres slik:
- Beliggenhet med nærhet til kollektivtrafikk og butikk er viktig.
- Involver framtidige beboere i planleggingen og skap eierforhold tidlig i prosessen. Vær tydelig på hva de kan ha innflytelse på og hva som er forutbestemt.
- Det må etableres et «naboråd»/samarbeid med naboer ved etablering av småhus hvis de skal ligge nær andre boliger. Det er viktig å avklare kontaktpersoner som kan kontaktes ved uro. Et samarbeid med politi og brannvesen kan også være viktig å etablere. Oppretthold en god dialog og behold kontaktperson også etter etablering.
- Tilgjengelige helsetjenester er nødvendig, siden dette er en sårbar gruppe med rusavhengighet og utfordringer med psykisk og fysisk helse.
- Det er viktig å se på hvem som allerede bor i de nærliggende småhusene. De færreste småhusboere ser ut til å ønske mye kontakt med naboer, men noen naboskap kan være spesielt uheldige. Det fins likevel eksempler på det motsatte.
- Velg robuste materialer som ser fine ut og bidrar til en opplevelse av hjemlighet og verdighet.
- Begrens antallet småhus på samme tomt. Det skal lite til før det oppleves som en ghetto.
- Tenk sikkerhet og rømningsmuligheter for både beboere og ansatte ved brann, utagering og fare for vold.
- Teknisk rom bør etableres i eget rom som kan nås uten at man må gå inn i småhusene. Strømmåler, varmtvannstank og vanntåkeanlegg hører til her.
Det kreves god forankring og felles forpliktelse, og godt samarbeid mellom plan, tomteselskap, byggesak, eiendomsselskap og tjenesteutøvere for å etablere småhus på egnede tomter. Not In My Backyard (NIMBY)-utfordringer kan være utfordrende, og en må jobbe bredt for å skape forståelse og trygghet i nabolag. Da kreves også forankring i politiske vedtak.
