Norsk vannsektor står ovenfor en stor utfordring de kommende 50 årene; forvaltning og fornyelse av infrastrukturen som forsyner Norge med rent og sikkert drikkevann og som håndterer avløpsvann på en trygg måte.
Hvor mye må kommune-Norge investere i viktig infrastruktur slik som renseanlegg, ledninger og installasjoner de neste 20 årene for ikke å bare opprettholde, men også forbedre funksjonen til systemene?
Dette besvares i den nye Norsk Vann-rapporten Kommunalt investeringsbehov for vann og avløp 2021-2040, som Norconsult og SINTEF har utarbeidet sammen.
Viser samme trend
Ifølge rapporten 'State of the Nation' fra 2019 er tilstanden til drikkevannsnettene mindre enn tilfredsstillende. Den nye Norsk Vann-rapporten viser den samme trenden. Vil det fornyelsesnivået man ligger på i dag føre til at fremtidige generasjoner må ta igjen et eventuelt etterslep?
Hvordan kommunene løser denne samfunnsutfordringen vil ikke bare påvirke dagens generasjon nordmenn, men også fremtidige generasjoner.
– Infrastrukturen for vann- og avløp har blitt bygget de siste 100 årene, noe som betyr at generasjoner før oss har bygget de systemene vi benytter av oss i dag. Vi har dermed et moralsk ansvar å videreføre til de generasjoner som kommer etter oss et system som er forvaltet på en god og fornuftig måte, sier SINTEF-forsker Stian Bruaset.
Rapporten viser at kommune-Norge må brette opp ermene, både når det gjelder investeringer og ressurser, for å øke takten av fornyelse av både ledninger og renseanlegg de neste 20 årene.
Totalt sett er det behov for en samlet investering på 332 milliarder i løpet av perioden. Dette dekker nødvendig vedlikehold, oppgraderinger grunnet klimaendringer og befolkningsøkning, og kostnader for å ta igjen etterslep.
– Disse investeringene vil altså, hvis man klarer å gjennomføre de, føre til at infrastrukturen som helhet kommer opp på et nødvendig kvalitetsnivå. For ledningsnettene betyr det blant annet at man per i dag på nasjonalt nivå må investere 25 % mer i fornyelse av drikkevannsledninger og 47 % mer i fornyelse av avløpsledninger enn det man gjør i dag, sier Bruaset.
Innen 2040 er denne økningen (fra dagens faktiske nivå) på 39 % og 58 % for henholdsvis drikkevannsnett og avløpsnett. Det er altså snakk om behov for store investeringsøkninger.
Økte vann- og avløpsregninger
Forvaltning av det kommunale vann- og avløpsnettet betales av innbyggerne som bruker det. Dette betyr at avgiftene for nordmenn flest sannsynligvis kommer til å øke dramatisk de kommende årene.
Men effekten av å ikke følge anbefalingene kan bli verre.
– Sikkert drikkevann og trygg håndtering av avløpsvannet er en av grunnpilarene i et velfungerende samfunn. Som nasjon må vi sikre disse funksjonene for framtiden, og funksjonene blir kun opprettholdt av en robust infrastruktur, sier Bruaset.
Rapporten peker på behovet for de rette investeringer til rett tid for å hindre at kostnaden må tas av fremtidige generasjoner, hindre faren for sykdomsbårne utbrudd, sikre at rent vann kan leveres til enhver tid til alle landets innbyggere, redusere faren for forfall, og sikre miljøkvaliteten til grunnvann, elver og fjorder.
I bunn og grunn er det dette bærekraft handler om.
