Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg ga sist høst en anbefaling til samferdselsministeren om å utrede veiprising som erstatning for bompenger.
Veiprising – automatisk innkreving av en kilometeravgift som avhenger av når og hvor vi kjører, og i hvilket kjøretøy – vil ifølge utvalget gi samfunnsøkonomiske fordeler og bli et styringsverktøy for å oppnå klimamål.
Både anbefalingen og lederartikler i Aftenposten, Dagens Næringsliv og Adresseavisen vektlegger at veiprising også er en mer rettferdig ordning enn bompenger.
Men hverken utvalget eller avisene tar opp de negative ringvirkningene veiprising kan få for livskritiske tjenester i samfunnet, som Luftambulansen.
Vekker sterke følelser
Bompengeopprøret i 2019 viste tydelig at avgifter for bilbruk vekker sterke følelser. Hvis et avgiftssystem oppleves som urettferdig, kan mange motiveres til å omgå reglene, selv om det er ulovlig.
Terskelen for lovbrudd senkes ytterligere hvis det er enkelt og billig å lure seg unna.
Nettopp slik kan det bli, om systemet for veiprising innføres slik det så langt er skissert.
Billig og enkelt å sabotere
Som avgiftssystem skal veiprising gjenspeile de reelle kostnadene samfunnet får ved at et kjøretøy bruker en veistrekning på et bestemt tidspunkt.
Det er bred partipolitisk enighet om å innføre veiprising, først for tungtransport, men etter hvert også for privatbilister.
Når bomstasjonene forsvinner, vil veiprising bruke satellittnavigasjon, slik som GPS, for å registrere når og hvor vi kjører. Men GPS er en teknologi som det både er billig og enkelt å sabotere.
Bør få flere bein å stå på
Løsningen for veiprising bør derfor være å kombinere GPS med for eksempel mobilteknologi og sensorer både på kjøretøy og langs veien.
Har systemet flere teknologiske bein å stå på, blir det ikke like enkelt å unndra seg avgift.
Bonusen vil være en mer pålitelig løsning som lettere kan utløse de samfunnsøkonomiske fordelene med veiprising.
Som å hviske under rockekonserter
GPS og tilsvarende navigasjonssystemer beregner posisjonen din nede på bakken ved å motta signaler fra satellitter i bane rundt jorda. Disse signalene blir veldig svake før de når ned til oss.
Sammenlignet med for eksempel styrken av signalene til en mobiltelefon, er det som å skulle lytte til noen som hvisker i andre enden av lokalet under en rockekonsert.
GPS-signalene har derfor et eget «stillerom», for at mottagerne skal ha sjanse til å ta dem inn. Stillerommet består av dedikerte radiokanaler der ingen andre får lov til å forstyrre. Dessverre skal det bare én bråkmaker til for å ødelegge for GPS i et stort område.
- Les også: Skip kan selv overvåke og forutsi bølger
«Jamming» er utbredt
Slik signalblokkering, eller jamming, er ulovlig men enkelt å utføre. Utstyr for dette – såkalte «jammere» – finnes i et stort utvalg på internett og brukes allerede av mange som har interesse av å skjule posisjonen sin.
For å kartlegge problemet med jamming, har et forskningsprosjekt hos Sintef utviklet og utplassert måleutstyr flere steder i Europa.
Resultatene viser at jamming er utbredt, særlig langs veinettet. Her registrerer enkelte målestasjoner hundretalls tilfeller hver måned.
Skrekkscenario for Luftambulansen
Målingene stemmer overens med at Luftambulansen nær ukentlig opplever at de mister GPS under oppdrag. Skjer dette ved innflyging i dårlig sikt til et skadested eller sykehus, må helikopteret avbryte for å gå opp til sikker høyde.
Dette fordi GPS brukes av navigasjonssystemene som lar mannskapet fly gjennom skyene ned mot bakken.
Et skrekkscenario er at Luftambulansen grunnet «veiprisingssabotører» ikke lenger kan frakte kritisk skadde pasienter direkte til sentrale sykehus når det haster som mest.
Også kommersiell luftfart bruker GPS i mange operasjoner, særlig knyttet til avgang og landing på travle flyplasser. På verdensbasis finnes flere eksempler der privatpersoners bruk av billige GPS-jammere i nærheten av en flyplass har ført til forstyrrelser av flytrafikken.
Vil unngå sjefens granskende blikk
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) følger opp bruk av ulovlig jammerutstyr i Norge.
De har påvist en rekke tilfeller knyttet til yrkessjåfører som vil omgå kjøretidsbestemmelser eller sjefens granskende blikk.
Bruk knyttet til kriminelle som ønsker å hindre sporing av tyvegods under transport, har også vært registrert.
Ringvirkningene må vurderes
En videre utredning av veiprising må derfor vurdere ringvirkningene for satellittnavigasjon og samfunnskritiske tjenester.
Uten tiltak som minsker insentivene for å bruke jamming til «unnaluring», er det er all grunn til å frykte at antallet bilister som fristes til å begå lovbrudd mangedobles. Og konsekvensen av en omfattende bruk av GPS-jammere kan fort overskygge de samfunnsøkonomiske fordelene med veiprising.
Innlegget ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 15. april 2021 og gjengis her med DNs tillatelse.
