Hydrogen er viktig fordi den kan fjerne utslipp fra sektorer som er vanskelige å gjøre utslippsfrie. De to mest omtalte måtene å lage hydrogen på er:
- med vann og store mengder fornybar strøm (såkalt fornybart hydrogen eller grønt hydrogen);
- og med naturgass og CO2-fangst og -lagring (såkalt lavkarbon hydrogen eller blått hydrogen).
Det har vært mye debatt om hva Europa skal satse på, men studien som publiseres i dag viser at begge metodene bør brukes om Europa skal nå sine mål om nullutslipp.
Les mer om studien her: Hydrogen4EU: A 6 minute snapshot of the study
“Studien viser at hydrogen spiller en viktig rolle for den europeiske omstillingen til klimanøytralitet mot 2050, sier Gunhild Reigstad", forsker hos SINTEF Energi og medforfatter av studien.
"Resultatene i studien viser at i denne omstillingen vil hydrogen fra naturgass med CO2 -fangst, og storskala lagring av Europas CO2 -utslipp, være økonomisk og bærekraftig. Norge er i en god posisjon for å skape en ny hydrogeneksportindustri, med sine naturgassressurser og sin satsing på CO2-lagring. Senere, når infrastrukturen er på plass og hydrogenmarkedet har vokst, kan Norges satsing på havvind være et viktig bidrag til fornybar hydrogenproduksjon.”
Studien viser at hydrogen kan bidra til å fjerne utslipp fra EUs energisystem i betydelig større grad enn EUs prognoser tilsier, med en etterspørsel på over 100 millioner tonn hydrogen innen 2050.
Dette er studiens viktigste funn:
- Hydrogen vil være avgjørende for å bringe EU til et netto nullutslipp, særlig der elektrifisering og effektivisering er utfordrende.
- Hydrogen kan åpne opp for å fjerne utslipp i krevende sektorer, som i transportsektoren.
- Fornybart hydrogen og lavkarbon-hydrogen er begge nødvendige for å nå et netto nullutslipp, hvor naturgass og CCS (CO2-fangst og lagring) fortsatt vil være avgjørende, selv med satsing på fornybar energi.
- Studien har undersøkt to ulike scenarier: I scenariet som har et sterkere fokus på utvikling av fornybar teknologi krever høyere investeringer i hydrogenverdikjeden, og den totale systemkostnaden er 70 milliarder Euro høyere per år.
- For å nå Europas klimamål mest kostnadseffektivt innen 2050 må det lagres 1400 megatonn CO2 i året. Det er nesten 1000 ganger mer enn det som er planlagt i første fase av det norske fullskalaprosjektet "Langskip". Det er estimert at det på norsk sokkel kan lagres 70 000 megatonn CO2.
Studien ble utført av partnerne SINTEF og IFP Énergies Nouvelles (forskning) og Deloitte (prosjektledelse) på vegne av finansieringspartnerne til Hydrogen4EU. Hele studien kan leses på www.hydrogen4eu.com
Om prosjektpartnerne
Hydrogen4EU er et tverrsektorielt forskningsprosjekt som tar sikte på en konkret vurdering av det potensielle bidraget til lavkarbon- og fornybart hydrogen for å nå de europeiske målene for energiovergang. Basert på modellering som er utarbeidet av prosjektets forskningspartnere, IFP Énergies Nouvelles, SINTEF og Deloitte, tar prosjektet sikte på å kartlegge veier som utforsker hydrogenets rolle i et avkarbonisert europeisk energisystem.
Forskningen ble finansiert av 17 partnere: BP, ConocoPhillips, Concawe, ENI, Equinor, Ervia, ExxonMobil, Gassco, Hydrogen Europe, IOGP, Norsk olje og gass, OMV, Shell, Snam, Total, Wintershall Dea og Zukunft Gas.
