– Dårlige uteområder i skoler og barnehager er kanskje et like stort folkehelseproblem som dårlig inneklima, mener professor i landskapsarkitektur, Kine H. Thorén ved NMBU.
Men det finnes råd om planlegging og utforming av slike uterom. Byggforskserien, som gis ut av SINTEF, har nå revidert sine råd (en såkalt anvisning, red. adm.) for planlegging og utførelse av uteområder for lek og aktivitet. Rådene er utarbeidet med tanke på uteområder i grunnskolen og barnehagen, men er like aktuelle for andre offentlige leke- og aktivitetsområder.
Viktige for motorisk utvikling
Uteområdene i barnehagen, på skolen og i nærmiljøet en viktig del av barns hverdagsliv. Først og fremst er de barnas fristed og en arena for lek, men de har også betydning for fysisk aktivitet og motorisk utvikling.
God utforming av uteområdene kan bidra til å motvirke inaktivitet og stillesitting. Og siden stort sett alle barn går på skole eller i barnehage, kan uteområdene også bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse, ifølge fagredaktør Luise Sclunk i SINTEF.
– Byggforskseriens anvisninger er viktige verktøy for kommunale myndigheter, byggherrer, arkitekter, landskapsarkitekter og andre som deltar i planlegging av slike områder, sier hun.
De oppdaterte anvisningene tar for seg regelverk og overordnede hensyn ved planlegging av uteområder. De gir også råd om leke- og aktivitetsområdenes størrelse og plassering i nærmiljøet. I tillegg beskriver de hva kommunen bør legge vekt på i hver fase i planprosessen for å ivareta barns og unges interesser.
Sørli lekepark på Tøyen i Oslo er utformet spesielt med tanke på å skape trygghet. Uteområdet skal kunne brukes av ulike brukere og aldersgrupper hver dag. Lekeparken er mangfoldig og oversiktlig, med god belysning på kveldstid. Veggmaleriet er lyssatt for å fremheve det som en del av parken. Landskapsarkitekt: Studio Oslo Landskapsarkitekter. Foto: Adam Stirling
Her er forskernes råd:
-
Sørg for å ha stor nok plass
Tilstrekkelig areal er en forutsetning for at uteområdene kan være varierte og tilby et mangfold av bruksmuligheter, og ikke minst naturkvaliteter. Byggforskserien angir anbefalte minimumsstørrelser for uteområder for lek og aktivitet i barnehager og skoler.
–Minstekrav til arealet på uteområdene i barnehager og skoler bør vedtas politisk, for eksempel i forbindelse med utarbeiding av kommuneplan, sier Schlunk.
I områder med arealknapphet, som tette bystrøk, kan det være vanskelig å oppfylle anbefalingene om minimumsareal. I slike tilfeller er det viktig å undersøke muligheter for å utnytte tilleggsarealer i nabolaget. Lite areal må kompenseres med enda større krav til kvalitet i utforming og materialbruk.
-
Naturområder er viktige for læring
Naturområder og områder med variert terreng er særlig viktige for barn og unge. De inviterer til mangfoldig bruk, fremmer fysisk aktivitet, motoriske ferdigheter og kognitiv utvikling.
Naturområder er også viktige for læring, og særlig i skoler og barnehager brukes naturen som en pedagogisk ressurs. Naturinnslag kan både bestå av eksisterende og nyetablert vegetasjon.
-
Tilrettelegg for variasjon og flere bruksmuligheter
Uteområder for lek og aktivitet bør tilby flere bruksmuligheter. Det bør være mulig å veksle mellom rolige sysler og fysisk aktivitet, og muligheter for å være sammen både i store og små grupper eller alene.
Ulike soner kan avgrenses og skjermes med vegetasjon, for eksempel busker eller trær, nivåforskjeller, voller og støttemurer eller bygde elementer.
-
Uteområdet må være tilgjengelig for alle
Uteområdene må gi utfordringer og allsidige lekemuligheter for barn og unge med ulike forutsetninger. Deltakelse og likestilt bruk skal være mulig for alle brukere av uteområdene, for eksempel bevegelseshemmede, syns- og hørselshemmede, astmatikere/allergikere og personer med sensoriske eller psykiske utfordringer.
Hva slags type lek eller aktivitet barn og unge velger, er avhengig av alder og motoriske ferdigheter samt hvilke funksjoner de oppfatter at omgivelsene tilbyr. For å tilrettelegge uteområder som passer for ulike aldersgrupper, er det viktig å ta hensyn til utviklingen av motoriske ferdigheter over hele aldersspennet.
-
Korte avstander og tilgjengelighet gir trygghet
Lekeplassene må ses i sammenheng med resten av nærmiljøet og bør plasseres slik at barn og unge kan nå dem innen ti minutters gange fra boligen. Man bør også legge til rette for trygge gang- og sykkelforbindelser mellom leke- og aktivitetsområdene.
Opplevelsen av trygghet kan avgjøre hvor mye uteområdene blir benyttet. Uteområdene bør derfor plasseres der folk flest ferdes og slik at det er enkelt å komme til. God belysning på kveldstid, godt vedlikehold og god oversikt er også viktige forutsetninger for opplevd trygghet.
Mer informasjon finner du i Byggforskseriens anvisninger “Uteområder for lek og aktivitet. Planlegging” (381.301 ) og “Uteområder for lek og aktivitet. Utforming” (381.302 ).
