– Det meste er mulig å fikse på havbunnen, men hvor dypt skaden ligger er en vesentlig faktor. For dyp inntil 180 meter kan man bruke et dykkerassistert system. Operasjoner på dypere farvann, derimot, må fjernstyres 100 prosent.
Det sier Ragnhild Aune, internasjonal sveiseingeniør (IWE), forsker og seniorrådgiver i SINTEF. Nå er kompetansen til henne og hennes kolleger ekstra aktuell etter det som alt å dømme er sabotasje av gassrørledningene Nord Stream 1 og 2.
Å fjernstyre en operasjon 100 prosent er en langt mer krevende øvelse enn å reparere ved hjelp av dykkere. Men løsningene for dette er også på plass.
Aune og hennes arbeidskolleger har mer erfaring enn de fleste med slik teknologi. De har bidratt med utvikling og kvalifisering og sveiseprosedyrer for både Nord Stream 1 og 2, og med levetidsanalyser og vurdering av mulige bruddskader for Nord Stream 1.
Beredskapen alltid klar
SINTEF-forskeren mener at norske aktører er godt forberedt på hva som kan skje av uhell – og at vi vet det meste om hvordan mulige skader kan repareres på havbunnen.
– Det er ingen umulighet å reparere store rørskader, sier Aune.
At skader oppstår er sjeldent, men det har skjedd. Både på grunn av materialtretthet, støt, utmatting, uønskede kjemiske prosesser, vridning av ledningene og andre uventede fysiske hendelser.
Nord Stream-ledningene ligger til alt hell på “grunt farvann” – i denne sammenhengen ligger skadestedene på et dyp ned mot 100 meter.
Det gjør at reparasjonene er mulig å gjennomføre med det dykkassistert systemet der beredskapsprosedyrer for hyperbarisk sveising, altså sveising under vann og på store dyp, allerede er på plass.
Historien bak hyperbarisk sveising:
Utviklingen av oljefeltene i Nordsjøen var en drivkraft for teknologiutvikling innenfor fjernstyrte sveiseoperasjoner under vann.
Såkalt hyperbarisk sveising ble til i Norge allerede på midten av 70-tallet. Forskerne så raskt at denne typen sveising måtte skje under tørre forhold, for å få god nok materialkvalitet på sveisen og nærliggende områder. Dette førte til utviklingen av "trykkammer" for sveiseoperasjoner.
I 1983 utviklet og installerte SINTEF en trykksimulator – SIMWELD – som gjorde det mulig å utvikle og kvalifisere sveiseprosedyrer som skal brukes offshore ned til 1000meter.
Den første fjernstyrte hyperbariske sveisen ble utført på Osebergfeltet i 1988, der sveisingen ble gjort på 110 meters dybde. I dag finnes dykkerløse sveisesystemer som opererer på havdybder under 180 meter.
Sveiseteknologien ble til hos SINTEF
Men hvordan er det egentlig mulig å sveise under vann? Teknologien ble utviklet hos SINTEF og NTH i Trondheim allerede på sytti- og åttitallet, forteller Aune.
Sveising under trykk, såkalt hyperbarisk sveising, er en tidkrevende operasjon – det krever at man i praksis må bygge en “kunstig atmosfære” rundt selve sveisestedet.
Slik ser det ut, kammeret som gjør det muilig å sveise på store havdyp, såkalt hyperbarisk sveising. Bilde utlånt fra Equinor
Det skjer ved å senke ned et kammer over rørskaden og tømme dette for vann. Det skjer gjennom å lage et gasstrykk i kammeret som holdet vannet ute.
Dykkere kan deretter gå inn i kammeret og sett opp sveiseutstyr rundt rørledningen, ikke så ulikt det som faktisk skjer i verdensrommet når astronauter skal inn og ut av en romstasjon. Selve sveisingen fjernstyres av sveiseoperatører som befinner seg på en spesialbåt som ligger over rørskaden. Akkurat hvordan dette må skje, finjusteres etter hvilket dyp skaden ligger på.
– Trykket ved de forskjellige havdypene gjør at sveisebuen oppfører seg forskjellig slik at sveiseparametere må endres. Det er altså ingen “rett fram” øvelse, sier SINTEF-forskeren.
Del av “reparasjons-squad”
Aune forteller at SINTEF er en operativ partner i PRSI, som står for ” Pipe Repair and Subsea Intervention”. Dette er en beredskapspool som driftes av Equinor. Poolen består av flere gass- og oljeselskaper. Poolen har tilgang til spesialister innenfor hyperbarisk sveising og utstyret som skal til, som dykkerbåter, trykkammer og ROV’er – som gjør det mulig å sveise sammen rør, for å nevne noe.
– Vi avventer nå beskjed fra Equinor som styrer PRSI, og er beredt til å bidra med vår del av arbeidet. Er skadene store må deler av ledningen skjæres ut og erstattes med nye rørdeler som sveises sammen med den eksisterende rørledningen, sier Aune. Det eneste som begrenser hva som er mulig, er de økonomiske rammene.
