Batterier pekes på som en stor mulighet til å skape nye arbeidsplasser i Norge som del av klimaomstillingen av norsk økonomi.
Etterspørselen etter batterier til transport både til lands og til vanns og til industriell bruk vokser voldsomt og det er stort behov for utbygging av produksjonskapasitet på det europeiske kontinent. Norge har kraft, areal, kapital og vilje - så da er det vel bare å sette i gang?
To barrierer må passeres først. Vi må forske fram kunnskap innen elektrokjemi og avansert produksjon som gjør oss i stand til å bli kunnskapsledende, og vi må bli best i verden på utdanning av kandidater som mestrer kunnskapsintensive prosesser som er gjenstand for konstant forbedringsarbeid.
Nordens største forskningsinstitutt og Norges største universitet inviterte til samtale torsdag 18. august 2022 om hvordan vi skal realisere den industrielle muligheten batterier er for norsk økonomi. Samtalen gir også perspektiv på hvordan man skal realisere målene i regjeringens batteristrategi, som ble lagt frem 29. juni 2022.
Medvirkende i arrangementet
Eli Aamot, konserndirektør SINTEF Industri
Tor Grande, prorektor for forskning, NTNU
Tove Nilsen Ljungquist, EVP Operations, Freyr
Ketil Aagesen, head of BlueVault Energy Storage, Siemens Energy AS
Gunstein Skomedal, produktsjef batterimaterialer, Vianode/Elkem
Jorodd Asphjell, stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet
Lene Langemyr, varaordfører i Grimstad, Fremskrittspartiet
Møtet ble arrangert av SINTEF og NTNU. Samtalen ledes av Stein Mortensholm, kommunikasjonssjef i SINTEF Industri.
SINTEFs råd for å lykkes med industrialisering av batterier i Norge
1. Unngå hvileskjær i forskningspolitikken. Virkemidlene må henge sammen med ambisjonene og sette oss i stand til å støtte industrien ved å investere tilstrekkelig og hurtig nok i forsknings- og testinfrastruktur og produksjon av ny kunnskap. Oppretthold og videreutvikle RES-EU som virkemiddel for å sikre fortsatt norsk suksess i europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammer. Etabler samarbeidsarenaer som FME (elektrokjemi) og SFI (avansert produksjon) hvor aktørene bringes sammen og master- og doktorgradsstudenter får hyperrelevante studier.
2. Etabler en forsknings- og innovasjonsagenda i tråd med EUs tilnærming hvor forsknings- og næringsaktører kommer sammen og definerer kunnskapsbehovene. I EUs veikart er materialteknologi, kjemidrevet smart funksjonalitet, produksjon og resirkulering definert som hovedtema innenfor en kjeminøytral tilnærming.
3. Bruk den samme agendaen til å programmere studieprogram i høyere utdanning og videregående opplæring. Kunnskap innen elektrokjemi er sentralt for realfagselever og -studenter, mens avansert produksjon er relevant for yrkesfagene.
4. Utvikle en sirkulær verdikjede i Norden hvor vi sikrer råvaretilgang.
5. Håndter alle industriaktørers behov for vertskapsattraktivitet.
