Av Eli Sandberg (forsker SINTEF), Jonny Svarliaunet (markedssjef Norgeshus) og Simon André Olsen (produktutvikler Gjensidige forsikring)
De ti siste årene har erstatningene for vann- og naturskader på bygninger og innbo vært på over 28 milliarder kroner. Skader fra ekstremnedbør står for rundt halvparten av skadene.
Både forsikringsselskapene, bankene, boligeierne og samfunnet er tjent med at vi beskytter boligene våre bedre mot været. Vi har derfor spurt norske boligeiere om hvordan de forholder seg til klimaendringene og hvordan bankene og forsikringsselskapene kan belønne klimatilpasning av boliger.
Undersøkelsen er gjennomført som en del av prosjektet «Verktøykasse for klimatilpasning av boliger».
Unge er mest bekymret for klimaskader
37 prosent av de som svarte på spørreundersøkelsen har opplevd skader på boligen som kan være klimarelaterte. Og nær halvparten opplyser at de er bekymret for klimarelaterte skader på boligen sin.
Unge og de med høyere utdanning og høyere inntekt er mer bekymret enn resten. Det ser også ut til at folk bosatt på Vestlandet er mer bekymret for konsekvensene av klimaendringene enn folk i andre deler av landet.
Vil betale mer for klimatilpasset bolig
Over 90 prosent av respondentene oppgir at de er villige til å betale en merkostnad for en klimatilpasset bolig, og 60 prosent er i villige til å betale over 50 000 kroner ekstra for en bolig med en verdi på fem millioner.
Det er hovedsakelig de med høyest utdanning og inntekt som er villige til å betale mer for en klimatilpasset bolig. Det er flest under 35 år som er villige til å betale mer for en klimatilpasset bolig.
66 prosent mener det bør opprettes en statlig støtteordning for klimatilpasningstiltak.
Vi ønsker oss gunstige låne- og forsikringsprodukter
De fleste respondentene ønsker seg låne- og forsikringsprodukter som belønner klimatilpasning. Nesten halvparten kan tenke seg å abonnere på en varslingstjeneste som påminner om vedlikehold og utskiftning. Denne andelen øker til 64 prosent dersom dette kan inkluderes i et forsikrings- eller låneprodukt.
74 prosent ønsker at fagkyndig boligsjekk før overtakelse av ny bolig blir inkludert i boligforsikringen, mens 70 prosent også kan tenke seg en ny boligsjekk etter fire år. Interessen for boligsjekk synker imidlertid ned til 45 prosent dersom man må betale 2 000 kroner for dette.
Halvparten kan tenke seg en times rådgivning om hvordan de kan forebygge klimarelaterte skader på boligen sin. 37 prosent ønsker seg rådgivning dersom de må dekke kostnaden på 800 kroner selv. Det er boligprodusenten de først og fremst ønsker rådgivning av (31 prosent), etterfulgt av en uavhengig takstkonsulent (28 prosent), forsikringsselskapet (27 prosent) og banken (14 prosent).
Beliggenhet er fremdeles viktigst
Til tross for økt bevissthet om klimaendringer og konsekvenser av disse, viser det seg at beliggenhet fortsatt er faktoren som teller mest når nordmenn skal finne seg bolig, etterfulgt av standard og livsløpsstandard, størrelse og nærhet til servicetilbud. Dette gjør seg imidlertid mest gjeldende for den eldre delen av befolkningen.
Klimarobuste løsninger vil forhåpentlig bli viktigere i årene som kommer. Flere påpeker at de mangler kompetansen som trengs for å gjennomføre tiltak selv. Derfor er det viktig å definere klimatilpassede boliger og stille kompetansekrav til de fagkyndige som skal tilby rådgivning og boligsjekk.
Selv om de fleste mener staten må på banen i større grad, mener vi at forsikringsselskapene og bankene også bør bidra mer for å styrke insentivene til å beskytte bygninger mot ekstremvær.
Spørreundersøkelsen er gjennomført av Posisjon. Utvalget var på 250 personer, fra 18 år og eldre. Målgruppen er de som har bygget bolig de siste fem årene eller som planlegger å bygge bolig de neste fem årene.
Kronikken ble første gang publisert i FinansWatch 17. november 2022 og gjengis her med tillatelse.
