Pris- og rentepresset har gjort resultatene fra en fersk norsk studie av den moderne delingsøkonomien ekstra interessante.
I undersøkelsen så vi på hvordan delingsappen til OBOS – “Nabohjelp” – ble brukt under pandemien. Koronanedstengningen endret brukernes oppførsel. Den ga et fokusskifte fra praktiske formål (“Har noen en ledig bilhenger jeg kan låne eller leie?”) og over til sosiale formål og solidaritet (“Er det noen der ute som trenger hjelp?”).
Da Norge stengte ned i mars 2020, begynte mange brukere av “Nabohjelp” å tilby handlehjelp, dyre- og barnepass via appen. Andre brukte den til å tilby utførelse av småjobber i en tid der de var permitterte.
Samtidig økte antallet brukere kraftig. Mange av dem viste til myndighetenes oppfordringer om at folk måtte hjelpe hverandre. At disse oppfordringene ga seg slike utslag, er interessant i et krisehåndteringsperspektiv.
Et ledd i beredskapen
Funnene våre tilsier at beredskap bør omfatte planer for hvordan delingsplattformer kan brukes i krisetider – som under dyrtiden vi nå står foran.
Mange i Norge får nå hjelpebehov de ikke har hatt før, mens andre sitter med et overskudd av uutnyttede ressurser. Delingsøkonomien er et effektivt verktøy til å koble de to gruppene sammen.
Deling mellom fremmede
Deling er langt fra nytt – mennesket har alltid delt. Det nye med delingsøkonomien er den digitale infrastrukturen – appene og nettstedene – som delingsplattformene utgjør.
Teknologien åpner for deling i langt større skala enn tidligere. Før delte vi innenfor storfamilien, blant venner og i lokalsamfunnet. Nå kan deling skje mellom folk som er fremmede for hverandre.
Bedre ressursutnyttelse
Delingsøkonomien omfatter blant annet bruktmarked, marked for småjobber og leie fra bedrifter. Alt fra å gi bort, bytte og låne til å leie, kjøpe og selge. Delingen kan omfatte ting, tjenester, tid, kunnskap og kompetanse. Det hele altså formidlet via en digital plattform.
Et fellestrekk for disse transaksjonene er fokuset på ressurseffektivitet: å utnytte ressurser bedre og på måter som er mer bærekraftige miljømessig, økonomisk og sosialt.
Vår undersøkelse av “Nabohjelp” ble gjennomført som en casestudie i Forskningsrådsprosjektet «Sharing neighbourhoods». Også andre studier har pekt på de nye mulighetene som delingsøkonomien gir for krisehåndtering og beredskap, ved at den omfordeler ressurser som ellers står uutnyttet.
Spontan frivillighet
Flere av ytelsene folk tilbød via “Nabohjelp”, kan ses på som en form for spontan frivillighet. Regjeringens oppfordringer til dugnadsånd under pandemien er derfor kanskje et tegn i tiden. For frivilligheten, ofte kalt den fjerde sektor, forventes å ta stadig flere oppgaver fremover.
Samtidig peker flere studier på at frivillig sektor sliter i med å få folk til å forplikte seg til engasjement som varer over tid. Mange vil ha fleksibilitet til å delta når det passer for dem.
Funnene våre kan tyde på at folk nå tar frivilligheten til delingsplattformene. At de altså bruker denne digitale infrastrukturen til selv å formidle ønsket om å bidra.
- Les også: Ikke boliglånet som bekymrer mest
Hjelp til barn og unge
I Danmark er delingsplattformen Naboskap blitt populær. Her deler naboer blant annet verktøy, utstyr og andre redskaper.
Et spennende eksempel her hjemme, er utlånsordningen BUA, som drives av en ideell stiftelse. Ordningen gjør det mulig å låne utstyr til sport, fritid og lek helt gratis. Slik bidrar den til at barn og unge kan delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi.
Pensjonister en viktig ressurs
Et annet interessant aspekt, er at delingsøkonomien kan gi pensjonister og andre eldre anledning til å bidra med overskuddsressurser og engasjere seg i lokalmiljøet – når og dersom de har lyst og tid til det. Altså uten de forpliktelsene som følger av å være en del av det organiserte arbeidslivet.
Eldre pekes ofte på som en viktig og uutnyttet ressurs. Tidligere studier av Nabohjelp-appen har pekt på at også eldre brukte appen aktivt, både som tilbyder og hjelpetrengende. Dette til tross for at OBOS i liten grad har eldre som en målgruppe. Plattformeiere bør i større grad ta denne brukergruppen i betraktning.
Erfaringene fra pandemien viser at delingsøkonomien er et nyttig og effektivt verktøy til å bistå hjelpetrengende. Beredskapsopplegg bør derfor omfatte planer for hvordan delingsplattformer aktivt kan brukes i krisetider.
- Les også: Sånn kan sykkeldeling fungere bedre
Artikkelen ble først publisert i Dagens Næringsliv 14. oktober 2022 og gjengis her med DNs tillatelse.
