Havet betyr alt for oss. Blant annet produserer det oksygen til hvert andre innpust du tar. Det fanger opp CO2, det sørger for at vi kan frakte varer over lange distanser, det gir oss mat – og mye, mye mer. Men selv om havet er avgjørende for livet her på jorda, vet vi veldig lite, eller ingenting, om hele 80 prosent av det som skjuler seg under overflaten.
Derfor digitaliserer vi, for å skaffe oss en bedre oversikt og kunnskap. Og det vi finner ut, hjelper oss å ta grep som gjør at havet får det bedre i årene som kommer.
- Dessverre står det ikke så bra til med havet akkurat nå. Siden det tar opp CO2 som vi slipper ut, har det blitt litt surere. Det gjør at havet blir varmere, som igjen fører til at blant annet korallrevene blir gråere og dør. Og det er alvorlig, forteller Ute Brönner. Hun er forsker i SINTEF og senior prosjektleder for klima og miljø. Eller "en som tilgjengeliggjør havet for folk og som jobber for at verden blir bedre for de som kommer etter oss", som hun liker å beskrive jobben sin som.
Selv om helsa til havet ikke er på sitt beste for tida, er forsker Ute heldigvis klar på at det er mulig å gjøre noe med det.
- Havet er veldig motstandsdyktig, så det vil komme seg igjen om vi behandler det litt snillere. Det vi må gjøre nå er å passe bedre på havet, og det skal vi bruke digitalisering for å få til.
Hør Ute fortelle mer i denne episoden av SINTEF-podkasten Smart forklart:
Gjennom digitalisering kan vi finne ut hvilke grep som vil gi best effekt i årene som kommer. Her er et av prosjektene der vi jobber med nettopp det som kalles "digitale tvillinger":
Her kan du se et konkret eksempel på hvordan vi digitaliserer havet (og du kan følge med på dataene som vi fanger opp med den "gule bøya" som det snakkes om i podkastepisoden): https://oceanlabobservatory.no/
