Den store omstillingen vi trenger, skjer ikke av seg selv og den må skje på vår vakt, innledet en engasjert Siri Hunnes Blakstad, konserndirektør i SINTEF Community, under et arrangement på Arendalsuka.
— Fornybarsamfunnet krever at vi produserer fornybar energi, men det er like viktig at vi ikke bruker mer enn vi absolutt må. De løsningene som skal til for å spare energi, er kjente og kan tas i bruk med en gang.
Til tross for dette har det store energisparepotensialet i bygningsmassen vært lite diskutert. Det har også vært vanskelig å vite hva som er dagens situasjon og hva som er realistisk å oppnå med ulike virkemidler.
Med dette bakteppet samlet SINTEF og NTNU et bredt panel med næringsliv og politikere for å diskutere hvilke tiltak og virkemidler som kan bidra til å utløse potensialet.
Analysene viser stort potensial
En fersk analyse fra SINTEF viser at vi er langt unna å nå det nasjonale målet om 10TWh energieffektivisering i bygninger, like mye energi som byene Bergen og Stavanger forbruker til sammen.
—Våre analyser viser at potensialet for energisparing er dobbelt så stort, fortalte seniorforsker Nina Holck Sandberg.
Energieffektivisering i bygninger vil både gi bedre inneklima og redusert klima- og miljøbelastning. Det reduserte energibehovet gjør at andre sektorer som skal omstilles får tilgang på fornybar energi. En slik «flytting» av energibruk vil også kunne redusere behovet for kostbare kapasitetsøkninger i strømnettet.
Basert på denne analysen, ga SINTEF og NTNU tre råd: Bygningsmassen må brukes for å avlaste energisystemet. Det bør settes et nytt mål for energieffektivisering av bygg. Og til slutt må det prioriteres hvilke tiltak og virkemidler som skal til for å realisere potensialet.
Effektivisering gir flere gevinster
—Temaet med energieffektivisering er helt sentralt i den pågående energidebatten i Norge, sa Kjetil Lund fra NVE.
Han pekte på at en reduksjon i strømprisen er avhengig av en styrket kraftbalanse og at det kan skje på to måter: Enten ved å bygge ut mer kraft, eller å bruke den kraften vi har mer effektivt.
Lund trakk også fram at energieffektivisering er et tiltak som virker når vi trenger det som mest.
—Et godt isolert hus har behov for å bruke mindre energi på kalde dager når belastningen på nettet er høyt og prisene øker, det gir en stor besparelse både for samfunnet og for den enkelte husholdning.
Støtteordningene blir for puslete
Daniel Kjørberg Siraj fra OBOS forvalter 240 000 boliger og pekte på at energioppgradering i borettslag ikke får tilskudd som er generøse nok til å utløse handling i dag. For at et borettslag skal investere i slike tiltak, kreves det enighet blant en stor gruppe mennesker og da må incentivene være gode nok til å motivere alle.
—Skal vi få folk til å gjøre de riktige tingene, må de økonomiske virkemidlene på plass nå.
Han trakk linjene til el-bil satsingen som har hatt en høy kostnad, men som har gitt ønsket effekt.
—Det er milliardinvesteringer som må til, og det kan vi ikke forvente at hver boligeier i Norge bidrar til fra egen lomme, sa Siraj.
Direktør for bærekraft og samfunnspolitikk i byggenæringens landsforening (BNL), Guro Hauge, var også utålmodig.
—Vi har mange analyser som viser potensialet, men vi kommer ikke i gang med tiltak, sa Hauge i sin appell.
Hun viste til at energieffektiviseringsstøtte til næringsbygg er tatt bort, og at støtte fra Enova er utløsende faktor for bare 9 % av energieffektiviseringsprosjektene som gjennomføres i dag. Hauge kom også med et forslag om å endre på dagens strømstøtteordning.
—Kunne vi vurdert at enkeltpersoner som klarer å håndtere dagens strømpriser, kunne valgt bort strømstøtte og heller fått støtte til energieffektivisering og lokal strømproduksjon, spurte Hauge.
Hurtighet må ikke gå på bekostning av kvalitet
Enova blir pekt på av de fleste som en nøkkel til å få økt energioppgradering i boliger, men i dag er det slik at det må brukes kvalifiserte håndverkere for å få utløst disse støtteordningen.
Alfred Bjørlo fra Venstre pekte på at regelverket for å få støtte fra Enova har blitt for komplisert og at kravene bør lempes på slik at flere kan få gjøre tiltak selv.
—Det er behov for at forferdelig mange folk gjør forferdelig mye fort. Det er mange hendige folk i dette landet som er i stand til å gjøre enkle tiltak som etterisolering selv, sa Bjørlo.
Guro Hauge fra NBL, var ikke umiddelbart enig i forslaget fra Bjørlo og var opptatt av at utbedringer utført av fagfolk reduserer risikoen for for eksempel fuktskader, men at byggebransjen også trenger mer kompetanse.
—Byggherrene må også få et kompetanseløft slik at de er trygge på at de løsningene de foreslår for energioppgradering er de riktige.
Her kan du lese mer om SINTEF og NTNUs råd om energieffektivisering av bygningsmassen
