Bortsett fra skader i byggeperioden har det hittil vært få stormskader på norske småhus av tre (bolighus) som følge av utilstrekkelig veggavstivning. Det gjelder også for hus som er bygd på de mest vindutsatte stedene langs kysten og på fjellet.
Basert på denne erfaringen har man hittil i stor grad vurdert tradisjonelle småhus å ha tilstrekkelig horisontal vindavstivning dersom alle vegger har minst ett lag med bygningsplater montert på bindingsverket, for eksempel såkalte vindsperreplater, uten at det gjøres mer spesifikke beregninger for det enkelte hus.
Endret byggeskikk og større vindbelastninger
Denne praksisen er det nå grunn til å revurdere. I dag er byggeskikken slik at småhus ofte har mer åpne planløsninger og færre avstivende vegger sammenlignet med tidligere byggeskikk. Samtidig medfører moderne arkitektur også flere og større vindusfelt i ytterveggene, med tilsvarende færre avstivende veggpartier.
Mye tyder på at hus i fremtiden også vil påvirkes hyppigere av vindlaster med orkan styrke flere steder i landet, sammenlignet med hva man hittil har erfaring med.
Skaderisiko
Risikoen for at redusert avstivningskapasitet fører til totalt sammenbrudd av småhusboliger ansees fremdeles å være liten. Blant annet vil også glassfelt i praksis kunne bidra til å hindre en kollaps. Derimot vil uakseptable bevegelser og permanente deformasjoner og forskyvninger i konstruksjonene kunne oppstå, foruten at den virkelige sikkerheten mot brudd er ukjent.
Mange moderne småhus har ikke innvendig listverk. Derved kan det lettere oppstå synlige riss og sprekker dersom vindavstivingen ikke er tilstrekkelig dimensjonert. Vi har i noen tilfeller også observert at det oppstår store knakelyder i nye småhus når det blåser, noe som lett fører til usikkerhet for beboerne. I verste fall kan det oppstå permanente skjevheter i bygget dersom vindavstivingen er underdimensjonert.
SINTEF endrer sine anvisninger
Som følge av de endrede forutsetningene, og for å redusere faren for misbruk, fjerner derfor SINTEF de generelle formuleringene i sine anvisninger i Byggforskserien og i SINTEF Teknisk Godkjenning som sier at plater på alle vegger normalt gir tilstrekkelig vindavstivning for småhus med en og to etasjer. De som prosjekterer slike hus, må i større grad gjøre en selvstendig vurdering i hver enkel byggesak.
Manglende beregningsverktøy
Horisontal lastkapasitet til bindingsverksvegger som er avstivet med bygningsplater kan teoretisk beregnes som skivekonstruksjoner. Beregningsmetoder for dette er angitt både i NS-EN 1995-1-1 (trekonstruksjonsstandarden) og i Byggforskserien 520.238 Skivekonstruksjoner av tre.
Problemet er at relevante konstruksjonsdata som er grunnlaget for slike beregninger mangler for de platetyper med tilhørende festesystemer som brukes i dag. Tilgjengelige konstruksjonsdata er ofte gamle og ikke lenger representative for dagens platetyper og festemetoder.
Hva bør og kan gjøres?
Det er viktig at behov for vindavstiving avklares tidlig i prosjekteringen.
Leverandører av platematerialer og festesystemer bør få testet aktuelle konstruksjoner, slik at prosjekterende får tilgang til nødvendige konstruksjonsdata for å kunne beregne skivekonstruksjoner som er utført med de respektive produktene. Slike konstruksjonsdata kan for eksempel også gjøres lett tilgjengelig i SINTEF Teknisk Godkjenning (TG) for de platematerialene som har slik dokumentasjon.
Samtidig er det også et ønske om fortsatt å ha noen retningslinjer og forutsetninger for hvordan småhus kan anses å ha tilfredsstillende vindavstivning uten at det må gjøres detaljerte beregninger av avstivningskapasiteten i hvert enkelt tilfelle.
En mulighet er for eksempel å angi et minstekrav til avstivningskapasiteten til platekledningen for småhus som kombineres med et minstekrav til antall løpemeter avstivende veggpartier i hus der ytre mål ligger innenfor vanlige småhusdimensjoner. Slike krav kan eventuelt tilpasses forskjellige beliggenheter for å ta hensyn til at steder har ulike vindbelastninger.
SINTEF håper å kunne utarbeide slike retningslinjer for publisering i reviderte anvisninger i Byggforskserien.
