Mangelen på elektroniske mikrobrikker i kjølvannet av pandemien gjør det nær umulig å få tak i nye Playstation 5 og grafikkort til pc-er. Brikkemangelen har også økt leveringstiden på europeiske biler.
Men dette er smuler mot hva vi har i vente hvis mikrobrikkeprodusenter som Taiwan eller Sør-Korea får forstyrrelser som følge av naturkatastrofer eller krig.
EU har denne sårbarheten på radaren. Derfor har unionen lansert et ambisiøst mål om å sikre europeisk selvforsyning innenfor halvlederteknologi – mikroprosessorer med mer. I tillegg vil EU doble Europas markedsandel på feltet til 20 prosent innen 2030.
At Norge kan spille en viktig rolle her, er ukjent for mange.
Skaper høyteknologiske arbeidsplasser
Norge har bedrifter og forskningsmiljø som ligger i front på mikrobrikker og sensorteknologi.
Deriblant Nordic Semiconductor i Trondheim som lager markedsledende lavenergi Bluetooth-brikker, og SensoNor i Horten som produserer verdens beste gyroskop av sitt slag – instrumenter som brukes i alt fra skipsfart til romfart.
Bak disse bedriftene kommer nye selskaper som Tunable, PoLight og Sensibel, sistnevnte nylig omtalt i DN for sin superfølsomme mikrofon som selskapet håper skal få innpass hos noen av verdens største elektronikkprodusenter. De tre nykomlingene er basert på teknologi fra Sintef.
Alle de nevnte firmaene skaper høyteknologiske arbeidsplasser og utvikler brikkebasert sensorteknologi, fundamentet for all digitalisering.
Godt å ha etter olje-epoken
Når Norge leter etter høyteknologiske jobber som kan overta etter oljen, og FNs generalsekretær samtidig fordømmer nye investeringer i fossil energi, passer innovasjon innen brikkebaserte teknologier som hånd i hanske.
Etablering av mikrobrikkeproduksjon krever mye kapital. Tre typer finansielle muskler trengs, og landet vårt har tilgang på alle:
* Offentlige infrastruktur-investeringer, som Norge alt har foretatt ved å etablere nettverket NORFAB.
* Midler for kommersialisering, slik vi har i Innovasjon Norge og ulike såkornfond.
* Privat kapital som tør å satse stort.
Men hva er egentlig mikrobrikker, og hvorfor er de så viktige?
Passer på oss i det skjulte
Til nå har vi har vært vant til å tenke på en bil som fire hjul, et ratt og en motor. I dag bør vi legge til “en solid datamaskin” og “en haug med sensorer”, begge basert på mikrobrikker.
Slike brikker består av elektriske kretser som leser og behandler informasjon. Sammen med sensorer jobber de i det skjulte for å passe på deg og meg: deriblant at vi har riktig lufttrykk i dekkene, at vi holder oss våkne bak rattet og på veien.
For moderne bilproduksjon er tilgang på mikrobrikker derfor like viktig som jern til karosseriet, glass til frontruta og gummi til dekkene.
Vi er sårbare ved pandemier og naturkatastrofer
Men kun ti prosent av verdens brikkeproduksjon foregår i Europa. Det er dårlig nytt når pandemier, naturkatastrofer eller krig slår inn i verdensøkonomien. Og avhengigheten av mikrobrikker vil bare øke:
Digitaliseringen av samfunn og industri gjør at mikrobrikker og sensorer vil være til stede overalt. Ikke bare i mobiltelefoner og smartklokker, men også innenfor medisin, jordbruk, og transport.
EUs ambisiøse satsing EU Chips Act går ut på at skal Europa innen 2030 skal stå for 20 prosent av global halvlederteknologi, som ligger til grunn for brikketeknologi. I samme tidsrom er det ventet at halvledermarkedet vil doble seg.
Brikker med bevegelige deler
EU vil oppnå dette ved en blanding av insentiver, investeringer (43 milliarder euro) og forskningsutlysninger. Nylig kunngjorde Intel, en av verdens største produsenter av mikrobrikker, at selskapet vil investere 80 milliarder euro over hele halvlederverdikjeden i Frankrike, Tyskland, Irland, Italia, Polen og Spania.
Det satses altså stort ute, og Norge sitter på en nisjeteknologi med stort potensial: Ved Sintef er vi i verdensfronten på en teknologi som lar oss lage bevegelige deler på mikrobrikker (Mikro-Elektro-Mekaniske-Systemer, eller MEMS).
Lynkjapp autofokuslinse
Våre forskere har eksempelvis nylig publisert en artikkel på en lynkjapp og energieffektiv autofokuslinse basert på MEMS og på metaflater. Resultatene har fått medieoppslag verden rundt.
Løsningen åpner for at optiske teknologier, som kameraer og sensorer, får noe av den samme utviklingen verden har hatt på elektronikk de siste seksti årene – altså blir mindre, lettere og billigere, samtidig som ytelsen forbedres.
Når Europa ønsker en større posisjon innenfor halvlederteknologi, vil det være viktig å satse også på innovative teknologier som dem Norge nå utvikler. For å sikre landet vårt en nøkkelrolle i dette arbeidet, trengs store fremtidsvisjoner som følges opp med handling.
Artikkelen ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 3. mai 2022 og gjengis her med DNs tillatelse.
