Av Maria Kollberg Thomassen (seniorforsker i SINTEF) og Åshild Lappegaard Hauge (seniorforsker i SINTEF og førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet)
DSBs digitale plattform, Kunnskapsbanken, inneholder informasjon om risiko og sårbarhet for naturhendelser basert på data fra ulike kilder. Plattformen skal bidra til økt kunnskap om samfunnssikkerhet.
Kunnskap om naturskader og værrelaterte vannskader er viktig for kommunenes arbeid med risiko og sårbarhet knyttet til klimaendringer. Forsikringsskadedata fra private forsikringsselskaper har vist seg å være en viktig kilde til informasjon for bedre klimatilpasning i kommuner.
Disse dataene gir oversikt over forsikringsskadesaker over tid, og kan dermed være en guide for hva slags forebyggende tiltak for klimatilpasning som bør igangsettes og hvor.
De største forsikringsselskapene i Norge har uttrykt ønske om å bidra til samfunnet ved å dele sine skadedata med kommuner, på tross av konkurransesensitive hensyn (Hauge et al., 2018). Dette er unikt i verdenssammenheng.
Kunnskapsbanken åpnet i 2020, og det har vært stor interesse blant kommuner for å teste ut løsningen og de nye forsikringsdataene. I den første versjonen har DSB og Finans Norge satt opp en midlertidig delingsløsning, der forsikringsdataene som omfatter skader mellom 2013 og 2018, ble lagt til gjennom en engangsoverføring.
En undersøkelse blant ansatte i kommuner som har begynt å bruke Kunnskapsbanken, viste at de ansatte har stor interesse for forsikringsdataene, men at de også ser flere kvalitetsmangler som kan hindre at dataene blir utnyttet som forventet i kommunene (Hauge & Thomassen, 2021).
Hvorfor er dette viktig?
Behovet for tilgang til nye klimadata forventes å øke i samfunnet i takt med klimaendringene, og produksjonen av klimarelaterte data øker stadig. Forskning peker på viktigheten av at disse dataene kommer til anvendelse for å redusere klimarelatert risiko og fører til konkrete tiltak for klimatilpasning.
En vanlig utfordring er at det oppstår et såkalt "brukervennlighetsgap", som innebærer at klimatjenester ikke klarer å oppfylle brukernes behov og ønsker. Samarbeid med målgruppene som skal bruke dataene, er sentralt i utviklingen av nye klimatjenester, slik at dataene kan utnyttes som planlagt.
I tillegg stilles krav til datakvalitet. Datakvalitet er viktig både for å skape tillit til dataene, og for at dataene skal være tilpasset spesifikke målgrupper.
I forskningssenteret Klima 2050 har vi kartlagt viktige forutsetninger for å dele skadedata fra forsikringsselskapene med kommunene og for å kunne utnytte dataene som planlagt (Thomassen & Hauge, 2022).
Resultatene peker på at en permanent løsning for å dele og utnytte skadedata i kommunene må bygge på et langsiktig juridisk rammeverk samt en standardisert struktur for dataene.
Juridiske forutsetninger
En viktig brikke for å få til en mer permanent løsning for deling av forsikringsdataene, har vært å få det juridiske rammeverket på plass.
En endring i sivilbeskyttelsesloven (kapittel 5A, § 15 A) trådte i kraft i 2021. Endringen sikrer at DSB får ansvar for databehandlingen som er nødvendig for at de skal kunne behandle personopplysninger.
DSB laget i tillegg et forslag til ny forskrift, Kunnskapsbankforskriften (FOR-2022-06-01-954), som trådte i kraft 1. juli 2022. Forskriften beskriver hvordan datadelingen skal foregå, og regulerer krav til dataene, hvem som skal få tilgang, samt innsamling, behandling og overføring av dataene.
Datakvalitet
I Kunnskapsbanken finnes allerede forsikringsskadedata, registrert mellom 2013 og 2018, tilgjengelig for kommunene som er brukt til uttesting. Det ble tidlig oppdaget at de inneholder en rekke mangler, og DSB la ned stor innsats for å gjøre nødvendige tilpasninger og forbedringer.
Den nye forskriften vil sikre høy kvalitet på dataene, siden de nye dataene vil være på et standardisert format med løpende overføring.
Hva betyr dette for kommunene
Når den nye forskriften nå er på plass, vil det meste ligge til rette for at forsikringsselskapene kan starte løpende overføring av nye registrerte skadesaker på et standardisert format til Kunnskapsbanken. Kommunene kan derfor forvente en tydelig forbedring i kvalitet ved de nye skadedataene.
Men siden den nye formen for deling begynner først i 2022, vil kun data om nye skadesaker fra og med 1. juli bli overført på dette formatet. Avhengig av antall nye skadesaker, vil det ta flere år før brukerne opplever den store effekten av de nye dataene i analyser av skadefrekvenser i ulike geografiske områder.
Dette innebærer at utfordringene med datakvalitet sannsynlig vil vedvare, i og med at de tidligere dataene for skadesaker (2013-2018) vil være tilgjengelige samtidig som nye skadesaker blir overført.
Det er videre usikkert om dataene for tidsperioden mellom 2018 og 2022 vil bli overført og hvordan, men DSB forventer at dataene som eventuelt vil overføres fra dette tidsrommet kan inneholde kvalitetsmangler.
For å sikre høy tillit til dataene, er det viktig å tydeliggjøre kvalitetsforskjellene ved skadesaker registrert før og etter at den nye forskriften ble innført. De nye dataene vil kun komplettere, og de erstatter ikke data for de tidligere skadesakene fra 2013 til 2018 som allerede er tilgjengelige i Kunnskapsbanken og som fortsatt kan ha en verdi for kommunene.
En annen mulighet er at selskapene frivillig tilpasser data fra sine tidligere skadesaker til det nye standardiserte formatet og overfører disse til Kunnskapsbanken på nytt. Men dette kan bli altfor tids- og ressurskrevende.
På kort sikt vil det være avgjørende hvordan forsikringsselskapene implementerer forskriften og hvordan rutiner for rapportering og registrering av data blir gjennomført i praksis. Samtidig som selskapene er forpliktet til å oppfylle kravene i forskriften, vil det nok ta tid før de nye rutinene er på plass.
En annen potensiell utfordring er at Finans Norge og DSB vil være nødt til å sikre kvaliteten i tillegg til å behandle dataene fra selskapene.
Selv om det forventes at potensielle problemer vil bli løst i en innledende fase, kan store tilleggsressurser bli nødvendig for å sikre at dataene som gjøres tilgjengelige i Kunnskapsbanken framover, faktisk oppfyller de definerte kvalitetskravene.
Konklusjon
Det er liten tvil om at kommunene vil ha stor nytte av Kunnskapsbanken og forsikringsdataene i arbeidet med klimatilpasning. Det har tatt mange år å etablere den tekniske plattformen for innsamling og overføring av dataene fra forsikringsselskapene til DSB, i tillegg til det juridiske grunnlaget som omfatter rettigheter, behandling av personopplysninger og krav til kvaliteten på overføring av dataene. I år har viktige brikker kommet på plass for en permanent løsning.
Det gjenstår fortsatt arbeid med å få løsningen til å fungere godt og effektivt i praksis, samtidig som man tester ut og lærer underveis. For brukerne i kommunene, er det nødvendig å ha et langsiktig perspektiv. Dataene vil bli forbedret over tid.
Man bør også være forberedt på at selv om en permanent juridisk løsning snart er på plass, vil dataene ha ulik kvalitet og fortsatt inneholde mangler.
Kommunene forventes å være delaktige i uttesting av DSB sin Kunnskapsbank de kommende årene, og dele av sine erfaringer ved å bruke den, og forsikringsskadedataene spesielt. Denne innsikten er avgjørende for videre utvikling av Kunnskapsbanken og kvaliteten på skadedataene som tilgjengeliggjøres der.
Innlegget ble først publisert i Kommunalteknikk og gjengis her med tidsskriftets tillatelse.
Kilder:
Hauge, Å, Flyen, C, Venås, C, Aall, C, Kokkonen, A, Ebeltoft, M. Klima 2050 Report 11 Attitudes in Norwegian insurance companies towards sharing loss data
Hauge, Å. L. & Thomassen, M.: Klima 2050 Note 119 Evaluering av kunnskapsbanken
Thomassen, M. & Hauge, Å. L. (2022). Klima 2050 Report 33 Insurance loss data for improved climate change adaptation
