Nå skal hydrogen i maritim sektor bli konkurransedyktig. Gjennom unikt markedsgrunnlag og innovative bunkringsløsninger vil NTE Energi og H2 Marine gjøre hydrogen til et reelt alternativ til fossile drivstoff for maritim transport.
Allerede i 2023 står et pilotanlegg ferdig i Rørvik i Nærøysund. Anlegget bygges av NTE og H2 Marine gjennom Pilot-E-prosjektet «Ubåt», og skal forsyne et utslippsfritt pilotfartøy med grønt hydrogen.
Nå vil de – sammen med et solid industripartnerskap – gå fra pilot til marked innen få år. De vil etablere et hydrogenknutepunkt i Rørvik med et fullskala-anlegg, som etter planen vil kunne forsyne alle andre typer fartøy og sluttbrukere med lokalprodusert grønt hydrogen allerede i 2025. Samlet er investeringene for å realisere prosjektet på mer enn 300 millioner kroner.
Startskuddet: Hydrogenrevolusjonen når havbruksnæringen
– «Høna eller egget»-paradokset trekkes ofte frem i utviklingen av hydrogenløsninger. Her har vi lykkes med å få på plass både høne og egg på én og samme tid. Det betyr at vi bygger opp hydrogenproduksjon samtidig som vi vet at fartøy vil legge til for å bunkre det vi produserer, forteller Håvard Grøtan Nilsen i NTE.
H2 Marine og NTE Energi leder partnerskapet, som støttes av SINTEF Industri og fornybarklyngen RENERGY. Blant underleverandørene og andre samarbeidspartnere finner vi blant annet Hyon, Gexcon, Hexagon Purus, NEL, Nærøysund kommune og Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS.
– SINTEF har gjort svært betydelige bidrag til norsk og internasjonal elektrolyseforskning i flere tiår, fra grunnleggende utvikling av materialer og komponenter til pilotprosjekter. Vi er glade for at den kunnskapsplattformen nå kan støtte norsk næringsliv i implementering og oppskalering av hydrogen, som blir helt avgjørende for å avkarbonisere næringer som er vanskelige å avkarbonisere med andre tiltak, som elektrifisering og batterier, sier forskningsleder for elektrokjemisk energikonvertering og systemløsninger i SINTEF, Kyrre Sundseth.
Partnerskapet har tidligere fått Enova-støtte for å gjøre markedskartlegging og utvikle en forretningsmodell. Nå søker de om støtte til et hovedprosjekt gjennom Enovas program «Hydrogen til Maritimt bruk» – bedre kjent som Nasjonale hydrogenknutepunkt.
– Enova skal ha kudos for å komme på banen med programmer som dette. Om få år kommer hydrogen til å være godt etablert innen maritim sektor, og da kommer vi til å se tilbake på dette øyeblikket som utløsende for utviklingen som har skjedd, sier Nilsen.
Et konkurransedyktig alternativ
Høy energitetthet, produksjon og bruk uten klimagassutslipp, samt at det kan bunkres tilnærmet likt fossile drivstoffalternativer, gjør at hydrogen som energibærer fremstår som et av de beste alternativene for det grønne skiftet i maritim sektor. Teknoøkonomiske analyser viser også at det er mulig å levere hydrogen til en konkurransedyktig pris sammenlignet med fossile drivstoff.
– For å komme fra teoretisk utredning til faktisk utbygging, må vi ta hele verdikjeden med i bildet. Da greier vi å se ting fra både de som skal bruke fartøyene og de som skal levere hydrogenet. Det er kjernen i det RENERGY og årsaken til fremdriften i Pilot-E-prosjektet. Det er også nøkkelen til hvorfor hydrogenknutepunkt-prosjektet vil lykkes, sier Thomas Bjørdal i RENERGY.
– Det er også mye som skjer i Europa for tiden, både på energisiden og i andre markeder. Hydrogen produsert lokalt i Rørvik og andre steder i Norge vil være høyt oppe på listen over ettertraktede energibærere, sier Nilsen.
Naturlig hydrogenknutepunkt
Rørvik er blant landets viktigste maritime knutepunkter. I løpet av året passerer over 30 000 førtøy gjennom hovedskipsleia, og havnen har over 10 000 anløp.
Regionen har derfor et bredt og unikt markedspotensial, med stor variasjon i fartøyer som representerer forskjellige transportmønstre og ulike energibehov. Dette gjør det også mulig å unngå fordyrende kostnader knyttet til mellomlagring og transport av hydrogen – en av de viktigste faktorene for å kunne forsyne sluttkunden med hydrogen til konkurransedyktig pris.
Produksjonsanlegget vil ha et ca. 20 MW anlegg for vannelektrolyse som kan levere opp ca. 8 tonn hydrogen pr. dag, basert på forventet og troverdig forbruk. Anlegget vil kunne skaleres opp og øke produksjonen i takt med markedsbehovet, og vil ha en direkte sysselsetting på 8–12. I tillegg kommer indirekte økt sysselsetting samt behov for arbeidskraft i forbindelse med byggingen av anlegget.
Tilpasset markedsbehovene
En annen løsning som bidrar til økt konkurranseevne, er nye teknologiske løsninger som gir fleksibilitet og svarer på markedsbehovene.
– Blant annet utvikler vi hurtigbunkring med kapasitet på opptil ett tonn på én time. Hurtigbunkring er viktig for større fartøy med kort liggetid, sier Fiksdal.
I tillegg kommer den rimeligere bunkringsløsningen som utvikles i pilot-anlegget, som muliggjør redusert pris i selv små volum. Prisreduksjonen kommer blant annet som følge av passiv trykkoverføring, med bruk av så få kostnadsdrivende komponenter som mulig.
– Vi har også arbeidet mye med å gjøre bunkring av hydrogen like brukervennlig for sluttbrukeren som ved konvensjonelle drivstoff. I Rørvik blir bunkring av hydrogen så enkelt som å koble til en slange og trykke på en startknapp, sier Fiksdal.
Anlegget er også designet for å kunne fylle opp lagringscontainere for uttransportering av hydrogen, som ekstra lagringsløsning lokalt eller for å kunne tilby «container-swap».
Skalerbart anlegg
Et anlegg som er skalerbart, er viktig for å kunne møte nye markedsbehov og økt etterspørsel uten store investeringer. Nilsen er tydelig på at dette gir fleksibilitet for å utnytte kraftnettet mer bærekraftig og energiøkonomisk, ved at strømkapasiteten til hydrogenanlegget gradvis styrkes i takt med etterspørselen i markedet.
– I enkeltperioder med overskuddsproduksjon av strøm ved de to vindkraftverkene i Nærøysund, vil reststrømmen kunne utnyttes direkte til hydrogenproduksjon. Det vil gi en svært gunstig energiutnyttelse av lokal, fornybar energiproduksjon som i dag, bokstavelig talt, blåser bort.
