Et forslag til spilleregler for havbruk til havs, med nye tillatelser og nye yttergrenser for produksjonsområder, var nylig ute til høring. Da fristen gikk ut 2. mai, hadde nær 50 aktører sendt sine innspill til Nærings- og fiskeridepartementet. Én av dem var SINTEF Ocean.
Gjennom forskningssenteret SFI Exposed Aquaculture Operations har vi og forskere fra mange fagfelt samarbeidet med et titalls leverandør- og oppdrettsselskap for å finne løsninger for oppdrett nettopp på værutsatte lokaliteter. I flere år har vi hatt mange prosjekter knyttet til utvikling av havbruk langt til havs. Vi har sett på vurderinger av miljøpåvirkning, design og verifikasjon av havbrukskonstruksjoner og utvikling av teknologi for fartøy, for å nevne noe.
Det finnes allerede mye kunnskap
“Havnæringene skal videreutvikles for å sikre bærekraftig verdiskaping i framtida” skrev regjeringa i ei pressemelding i forbindelse med revidert statsbudsjett. “Etter hvert er det flere som ser på mulighetene for å etablere oppdrettsanlegg ute i havet. I oppdrettsanlegg ute i havet lever fisken under mer krevende forhold enn inne ved kysten. Samtidig kan slike anlegg ha effekt på noen av miljøproblemene som næringa har, som spredning av lakselus. Det må derfor forskes mer på dyrevelferd for oppdrettslaks i eksponerte anlegg og på eventuelle miljøeffekter”, heter det i pressemeldinga.
Vi ønsker naturligvis mer forskning velkommen, men ser også at det er stort behov for å nå ut med den kunnskapen som SFI EXPOSED allerede har samlet i sin prosjektperiode. Derfor står forskningsformidling høyt på agendaen vår i 2022. Vi håper at delt kunnskap kan bidra til utvikling i riktig retning, og at næringa og politikere vil ta kunnskapsbaserte beslutninger når de skal vurdere ulike løsninger for fremtidas havbruk.
Det som er bra for fisken er også bra for folk
Det er gått over femti år siden norsk fisk gikk fra å være noe som måtte fanges, til å bli et husdyr i den forstand at de blir alet opp for matproduksjon. Selv om fiskene lever i et annet element enn pattedyr, og selv om innhengninga deres er under vann og ute av syne, skal disse dyras velferd ivaretas etter samme prinsipp som dyr i landbruket. Denne forståelsen har forandret seg radikalt siden den første, norske oppdrettslaksen ble slaktet i 1971.
Det samme gjelder bevisstheten om fiskesykdommer, lakselus og miljøpåvirkning og ikke minst de ansattes sikkerhet. I 2021 var til sammen 7100 mennesker ansatt i de 163 selskapene som drev oppdrett på 990 ulike anlegg langs norskekysten. I tillegg jobber et stort antall ansatte i bedrifter som utfører tjenester tilknyttet oppdrettsnæringa.
Med 11 dødsulykker siden 2010 jobber de i landets nest mest ulykkesutsatte næring, bare fiskeri er farligere. Vår forskning viser at tiltakene som vil bedre forholdene for fisk, ofte sammenfaller med endringer som øker sikkerheten til de ansatte, fordi operasjoner som skader fisken, er de samme som gjør arbeidsdagen ekstra risikofylt for de ansatte.
Vi kan ikke kopiere det vi har gjort før
Eksponerte lokaliteter, eller på godt norsk, steder som er utsatt for sterke naturkrefter, vil oppleve sterk og ustabil vind, høye bølger eller uryddige og komplekse strøm- og bølgeforhold. Og med stor avstand til land. Anlegg som skal drives her trenger robust beredskap som kan ivareta sikkerheten. Skulle problemer oppstå, vil det ta tid før ekstra personell kan å komme til stedet for å hjelpe.
Noe av det vi har skaffet et solid kunnskapsgrunnlag for, er at man ikke uten videre kan kopiere metodene og utstyret som er brukt i skjermede fjorder. Man må tenke grundig gjennom utstyr og metoder når man går eksponert.
Det trengs nye løsninger. Derfor har vi samlet og utviklet kunnskap om:
- Fisken selv. Når vi for eksempel vet hvor sterk strøm laksen kan tåle og trives i, kan vi ta hensyn til dette i utforming og plassering av anlegg.
- Hvordan strukturene, merdene og nøtene må konstrueres for å være trygge å bruke på eksponerte lokaliteter.
- Fartøy og utstyr som kan brukes trygt og effektivt under krevende forhold.
- Systemer og strategier for å ivareta sikkerheten til ansatte.
- Mer selvstyrt, autonom teknologi som gjør at daglig rutinearbeid og regelmessige operasjoner i mindre grad krever at folk er fysisk til stede ute på anlegget.
- Løsninger for monitorering og overvåkning som gir folk grunnlag for å ta gode avgjørelser selv om de ikke er til stede på merdkanten.
Et viktig helhetsbilde
SFI EXPOSED har studert temaene nevnt over på ulike måter og i hele spekteret fra grunnforskning til teknologiutvikling. I sluttfasen av prosjektperioden vår ser vi nå helhetlig på resultatene og vurderer hva samfunnet, beslutningstakere og næringa må ha for øyet hvis Norge skal satse på havbruk for produksjon av trygg, god og sunn mat til verden.
Arealmangel er noe av det som udiskutabelt vil begrense en utvikling. Hvor finner vi “godt og egnet areal”, som regjeringas havbruksstrategi “Et hav av muligheter” etterlyste i 2021? Andre forskningsprosjekter undersøker mulighetene for oppdrett på land. Landbasert oppdrett møter imidlertid sine egne utfordringer, slik som fiskevelferd, økt energiforbruk og behov for areal på land.
Oppdrettsnæringa er i en brytningstid, med mange mulige utviklingsretninger – og det er avgjørende at retningene som velges er forsvarlige for miljøet, fisken og de ansatte. SFI EXPOSED sin jobb er å sørge for at eksponerte operasjoner har robuste, sikre løsninger.
SFI EXPOSED er et senter for forskningsdrevet innovasjon, ledet av vertsinstituttet Sintef Ocean, og finansiert av partnere og Norges forskningsråd.
