Apple-sjef Tim Cook annonserte nylig at mobilprodusentens ansatte må jobbe tre faste ukedager fra kontoret og at de kan velge hjemmekontor de to resterende dagene. En protestgruppe blant de ansatte sier kontorkravet er i strid med Steve Jobs’ ledelsesfilosofi. De ser ingen mening i å ansette de smarteste menneskene i verden for så å detaljstyre hvor og når de gjør jobben sin.
Apples beslutning kom etter et drøyt år med tautrekking om hjemmekontorordningen. Mens Cook ser tilstedeværelse på kontoret som nødvendig for samarbeid og kreativitet, mener ansatte at frihet til å jobbe utenfor kontoret må til for å sikre trivsel og lojalitet.
Apple er ikke alene om denne tautrekkingen. En fersk global studie utført av Stanford University, viser at ansatte er i ferd med å vinne. Mens arbeidsgivere i 2020 i snitt var villige til å tillate 1,6 hjemmekontordager i uken, er tallet nå hele 2,1 dager.
Dette bør lederne spørre seg
For arbeidsgiverne blir det viktig å akseptere dette og finne ut hvordan de nye rammebetingelsene endrer vår evne til å løse de viktigste utfordringene på jobben. I klartekst spørre seg på nytt:
- Hvordan skape de produktene og tjenestene kundene trenger?
- Hvordan skape en engasjerende og inkluderende arbeidsplass?
- Hvordan sørge for at alle opplever mestring og utvikling?
- Hvordan legge til rette for fleksibilitet og samtidig sikre at ingen blir marginalisert eller isolert?
- Hvordan legge til rette for at alle som ble ansatt under pandemien blir inkludert i det sosiale felleskapet?
Fra privilegium til rettighet
Oppfatningen om hjemmekontoret som rettighet har bredt om seg overraskende raskt blant arbeidstakere.
Før pandemien ble hjemmekontor oppfattet som et privilegium forbeholdt noen få, som programvareutviklere og professorer. Da Elon Musk nylig besluttet 40 timers kontortid i uka, beskrev Teslas ansatte og arbeidstakerorganisasjoner dette som en ignorering av arbeidernes behov.
Hvordan kunne hjemmekontoret på to år gå fra å være et sjeldent privilegium til en allmenn rettighet?
“Bekreftelsesfelle”
Studier viser at når vi har dannet oss en oppfatning, tolker vi informasjon slik at den bekrefter oppfatningen vi allerede har. Vi fanges i «bekreftelsesfeller». Helt til overveldende bevis viser at oppfatningen er feil.
Kanskje 9-5-dagen på kontoret i realiteten var avleggs lenge før pandemien? Var vi alle fanget i en gigantisk bekreftelsesfelle i flere tiår?
Tidsskiller endret ikke inngrodd oppfatning
Det moderne kontoret kom med industrialiseringen på 1800 tallet. Et økende behov for dokumenthåndtering ga rask fremvekst av kontorbygg og kontorjobber. Moderne kommunikasjonsverktøy fantes ikke. Vi måtte være på kontoret sammen for å dele informasjon raskt og løse problemer.
Dette var også lenge før vi fikk to-karrierefamilier og barnehagehenting. «Tidsklemme» ble et begrep først på 1990 tallet.
Trass i alle disse endringene, holdt vi fast på oppfatningen om 40-timers kontoruke som den naturlige måten å jobbe på.
Pandemien forandret alt
Vi trengte en pandemi og påtvunget hjemmekontor i to år for å bli sjokket ut av bekreftelsesfellen om kontorets fortreffelighet. Da millioner av arbeidstakere ble sendt hjem i 2020, overrasket det forskere at folk klarte å gjøre jobbene sine like bra og i noen tilfeller bedre.
Interne studier i Telenor og andre norske bedrifter støtter dette. Vi så ingen signifikant endring i produktivitet da de ansatte begynte å jobbe mer hjemmefra. Trivselen er nå høyrere eller på samme nivå som før pandemien og er stigende i flere bedrifter. I Telenor fremhever de ansatte fleksibelt arbeid som en av de beste aspektene ved jobben.
Mindre “på-tvers-jobbing” hjemmefra
Men at den enkelte løser sine arbeidsoppgaver effektivt hjemmefra, betyr ikke at et fullstendig frislipp er uproblematisk for arbeidsgiver.
Interne studier i Telenor viser at ansatte samarbeidet mer innad i gruppene sine under pandemien, men mindre på tvers.
Hjemmefra er det også vanskeligere for nyansatte å knytte nettverk enn det er i kantina. For mange ansatte er kontoret dessuten en viktig sosial arena. De som velger å være lite på kontoret, risikerer å gå glipp av viktig informasjon og karrierefordeler.
Trass i disse utfordringene mangler gode argumenter for å kreve full tilbakevendelse til kontoret.
Skarp ryggmargsrefleks
Vårt inntrykk er at ansatte nå har utviklet en skarp ryggmargsrefleks når ledere pålegger dem å vende tilbake til det «gamle arbeidslivet». Oppfatningen deres er at fordelene med å dele tiden mellom hjemmekontor og kontoret overstiger fordelene med den gamle måten.
Kunsten for arbeidsgiverne blir å finne riktig form på hybride arbeidsformer. I praksis vil det si å finne gode svar på de fem viktige spørsmålene vi reiser i dette innlegget.
Artikkelen ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 10. oktober 2022 og gjengis her med DNs tillatelse.
