Fra et akustisk synspunkt kjennetegnes et godt læringsmiljø ved at alle oppfatter tale tydelig i rom som er planlagt for verbal kommunikasjon. Det er også viktig at elevene i liten grad blir distrahert av støyende aktiviteter, slik at de kan opprettholde god konsentrasjon.
Kravet til etterklangstid i norske undervisningslokaler er relativt strengt. Det samme gjelder kravet til lydnivå fra tekniske installasjoner og utendørs støy.
For undervisningsarealer med åpne planløsninger er kravet enda strengere, uten at alle konsekvenser av dette er godt verifisert eller dokumentert.
Har kartlagt forskningslitteratur
Den ferske rapporten «Lydforhold og akustiske parametre i undervisningsrom. Kunnskapsgrunnlag» presenterer resultater fra en kartlegging av forskningslitteratur om akustiske forhold i undervisningsrom. Kartleggingen er avgrenset til litteratur og innhold om romakustikk og støy.
– Hovedformålet har vært å sammenstille kunnskapsgrunnlaget og å evaluere relevante metoder for å planlegge gode undervisningsarealer, sier seniorforsker Anders Homb i SINTEF.
«Ensidig» krav til etterklangstid
Forskerne har funnet at eksisterende forskningslitteratur gir et godt underlag og kan gi mange anbefalinger basert på omfattende dokumentasjon.
– Fra innholdet vil vi trekke fram at kravet til etterklangstid er «ensidig» ved at det kun er en øvre grense som er definert, mens forskning viser at det også bør være en nedre grense. Veldig korte etterklangstider gir ikke nødvendigvis bedre taletydelighet, men har en klar negativ effekt på lærernes stemmebruk, forklarer Homb.
I de fleste land, Norge inkludert, settes også kravet til rom uten elever. Siden personer absorberer en del lyd, blir rommene mer dempet når de er i bruk enn det som kan være optimalt.
Tekniske installasjoner og transportsoner
Kravet til maksimalt lydnivå fra tekniske installasjoner er innenfor et anbefalt nivå, og medvirker til at ønsket lyd oppfattes lettere for alle elevgrupper og lærere.
Det er godt dokumentert at transportsoner utgjør en kritisk faktor med tanke på distraksjon og konsentrasjon i undervisningen. Det er derfor klare anbefalinger om å unngå planløsninger der transportsoner er helt eller delvis åpne mot nærliggende undervisningsarealer.
Elever med økt læringsbehov ekstra følsomme
For større romløsninger finnes det ikke noe konsistent kunnskapsgrunnlag, men det er klart belyst at elever med økte læringsbehov er spesielt følsomme for effekten av uheldige akustiske forhold.
En annen konklusjon er at store, åpne undervisningsarealer kun bør velges når man kan forutsette at det er en høy grad av koordinering mellom aktivitetene i de ulike sonene/gruppene.
– Kunnskapsgrunnlaget kan brukes av kommuner, arkitekter og akustiske rådgivere som skal planlegge skolebygg, sier Homb.
Del av et større prosjekt
Rapporten inngår i en serie publikasjoner, rapporter og studier i prosjektet Morgendagens skoler. Prosjektet pågår fra 2020 til 2023 og er et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, finansiert av Forskningsrådet.
Morgendagens skoler er et samarbeid mellom SINTEF Community, Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU, Tromsø kommune, Bergen kommune, Trondheim kommune og Nordre Follo kommune. Tromsø kommune er prosjekteier.
Last ned rapporten: Lydforhold og akustiske parametre i undervisningsrom. Kunnskapsgrunnlag
